Hovedbudskap
Involvering av klinisk farmasøyt i tverrfaglig team ved ortopedisk poliklinikk kan bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen hos pasienter med lavenergibrudd, særlig knyttet til sekundærforebygging.
Pasientene i studien hadde et udekket behov for utredning og behandling av osteoporose.
God rolle- og ansvarsfordeling mellom farmasøyt, lege og sykepleier er viktig i videre implementering av intervensjonen.
Last ned hele artikkelen i PDF-format. (2MB)
Sammendrag
Hensikt
Hensikten med studien er å undersøke gjennomførbarhet, nytte og opplevd verdi av en farmasøytintervensjon ved ortopedisk poliklinikk, som grunnlag for videre utvikling av tverrfaglig samarbeid og styrket sekundærforebygging hos bruddpasienter.
Materiale og metode
Dette er en kvalitetsforbedringsstudie med kvantitative og kvalitative metoder for å vurdere legemiddelrelaterte utfall og helsepersonells erfaringer. Pasienter ≥ 50 år med lavenergibrudd som møtte til kontroll ved ortopedisk poliklinikk i studieperioden ble inkludert. Intervensjonen ble utført av farmasøyt i samarbeid med lege og sykepleier, og strukturert etter prinsippene i IMM-modellen. Etter intervensjonen ble det gjennomført evalueringssamtale med helsepersonell.
Resultater
43 pasienter (36 kvinner, gjennomsnittsalder 67 år) ble inkludert. Det ble identifisert gjennomsnittlig 2,6 legemiddelrelaterte problemer (LRP-er) per pasient. Hos 20 pasienter ble det gjort 31 legemiddelendringer, hvorav 27 relatert til osteoporose. Hele 56 % (n = 24) hadde indikasjon for bentetthetsmåling, og 58 % (n = 14) av disse hadde indikasjon for medikamentell behandling. Evalueringssamtale identifiserte tre hovedfunn som omhandlet behov for farmasøyt i teamet, ortopedisk poliklinikk som egnet arena, samt suksessfaktorer og forbedringspunkter.
Konklusjon
Farmasøytintervensjon ved ortopedisk poliklinikk er gjennomførbar, nyttig og kan bidra til forbedret legemiddelbehandling og sekundærforebygging hos bruddpasienter.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2026; 4: 36–41.
Research article, summary
Clinical pharmacist in a fracture outpatient clinic – a quality improvement study
Aim
To investigate feasibility and value of a pharmacist intervention at an orthopedic outpatient clinic, for further interdisciplinary collaboration and improved secondary prevention in fracture patients.
Material and methods
This quality improvement study used quantitative and qualitative methods to assess medication-related outcomes and healthcare professionals’ experiences. Patients aged ≥50 years with low-energy fractures attending follow-up at an orthopedic outpatient clinic were included. The intervention was conducted by a pharmacist, in collaboration with a doctor and a nurse, and structured according to the IMM-model. An evaluation interview with healthcare professionals was performed after the intervention.
Results
Forty-three patients (36 women, mean age 67 years) were included. An average of 2.6 drug-related problems (DRPs) per patient were identified. In 20 patients, 31 medication changes were made, 27 related to osteoporosis. Fifty-six percent (n = 24) needed bone mineral density measurement, 58% (n = 14) of these had indication for pharmacological treatment. The evaluation interview identified three main findings: the need for a pharmacist in the team, the fracture outpatient clinic as a suitable setting, and success factors and areas for improvement.
Conclusion
A pharmacist intervention at a fracture outpatient clinic is feasible and may improve medication management and secondary prevention in fracture patients.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2026; 4: 36–41.