Hovedbudskap

Uoverensstemmelser mellom legemiddellister i primærhelsetjenesten er en utfordring for både hjemmetjeneste og fastlege.

Økt fokus på legemiddelsamstemming av personell med innblikk hos fastlegen og hos hjemmetjenesten kan bidra til sikrere legemiddelbruk.




Last ned hele artikkelen i PDF-format. (2MB)


Sammendrag

Hensikten med studien var å undersøke omfang og type uoverensstemmelser mellom legemiddellister i hjemmetjenesten og hos fastleger, for å synliggjøre forbedringsbehov knyttet til legemiddelsamstemming i primærhelsetjenesten. Studien ble gjennomført som et arbeid i kvalitetsforbedring i en norsk kommune. Legemiddellister fra hjemmesykepleien for pasienter utskrevet fra institusjon der legemiddelendringer ikke var gjort rede for, samt for nyinnskrevne pasienter, ble tildelt farmasøyt for legemiddelsamstemming. Kun pasienter med identifiserte uoverensstemmelser i legemiddellisten ble inkludert i analysen.

Totalt ble 25 pasienter inkludert (gjennomsnittsalder 79 år, 10 kvinner og 15 menn). De brukte i gjennomsnitt 13 (4–30) legemidler og hadde gjennomsnittlig 5,2 legemiddelrelaterte uoverensstemmelser. Den hyppigst forekomne uoverensstemmelsen var at legemidler som pasienten brukte fast, manglet på legemiddellisten hos fastlegen.

Studien avdekker betydelig grad av uoverensstemmelser mellom legemiddellister i hjemmetjenesten og hos fastleger. Som et kvalitetsforbedringsarbeid synliggjør funnene konkrete forbedringsbehov knyttet til samstemte legemiddellister i primærhelsetjenesten.


Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2026; 5: 35–7.



Summary

Discrepancies between general practitioners and home care services medication lists – a quality improvement initiativ

The aim of the study was to examine the extent and types of discrepancies between medication lists used by home care services and general practitioners, in order to highlight areas for improvement related to medication reconciliation in primary care. The study was conducted as part of a quality improvement initiative in a Norwegian municipality. Medication lists for home‑care patients discharged from institutions with unclear medication changes, as well as lists for newly enrolled patients, were reviewed by a clinical pharmacist with the purpose of medication reconciliation. Only patients with identified discrepancies between medication lists were included in the analysis. 

Twenty‑five patients were included (mean age 79 years; 10 women, 15 men). They used a mean of 13 medications and had a mean of 5.2 medication list discrepancies. The most common discrepancy was omission of regularly used medications from the general practitioner’s (GP) list. 

This study reveals substantial discrepancies between mediation lists used by home care services and GP. As a quality improvement initiative, the findings highlight concrete areas for improvement related to the use of reconciled medication lists in primary care.


Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2026; 5: 35–7.