Er klinisk forskning viktig for et bedre helsesystem?

Iben Ordrup Christensen (f.1967) har arbeidet i farmasøytisk industri siden 2001, de senere år i MSD hvor hun siden mars 2014 har vært forskningsdirektør for Danmark og Norge. Hun sitter i styringskomiteen til NEXT, et dansk offentlig-privat partnerskap som arbeider for å styrke Danmark som foretrukket land for klinisk forskning i tidlig fase. Christensen har en bachelorgrad i sykepleie fra Københavns Universitet og er sertifisert gjennom ledelsesprogrammet INSEAD.

 

Er klinisk forskning av betydning for et bedre helsevesen? 

Er det viktig for en lege å kunne tilby sine pasienter en mulighet til å ­inkluderes i en klinisk studie?

Er verdien av den forskningsinvesteringen som legemiddelindustrien bidrar med viktig for helsevesenet? 

Er det verdifullt at en lege/forsker har praktisk erfaring når ny, innovativ medisin blir tilgjengelig på det norske marked?

Hvis vi antar at svaret på alle ovenstående spørsmål er «ja», hvordan skal vi så sikre et fundament hvor betydningen av disse spørsmålene settes i fokus? 

Offentlig-privat samarbeid nødvendig

Som forskningsdirektør for både ­Danmark og Norge opplever undertegnede en forskjell mellom de to landene når det gjelder åpenhet rundt offentlig-privat ­samarbeid og hvordan vi tør promotere landets forskningskompetanser. Vi vet at fruktbart sam­arbeid og gode ­relasjoner mellom ­forskere i legemiddelindustrien og forskere i det offentlige helsevesen leder til frem­ragende forskning. Offentlig-privat samarbeid er spesielt ­viktig med tanke på sykdommer som i dag ikke kan kureres, eksempelvis Alzheimers ­sykdom som rammer cirka 40 000 ­personer – en forekomst som med en aldrende befolkning forventes å dobles innen år 2050 i Norge. Et annet område med stort behov for forskning og samarbeid er presisjonsmedisin, eller såkalt person­til­passet medisin. Legemiddelindustrien bruker store ressurser på å identifisere markører som kan ­predikere respons og/eller bivirkninger, noe som vil kunne sikre best mulig behandling for pasientene.

At det offentlige «fremsnakker» offentlig-privat samarbeid, er essensielt for at internasjonale forskningsbaserte lege­middelselskaper skal velge Norge blant øvrige land i verden for gjennomføring av kliniske forskningsprogram. Vi ­trenger å bygge et godt og transparent fundament for denne type samarbeid her til lands, og en ­felles ­enighet om at dette er av­gjørende for å oppnå bedre kunnskap og ­effektiv ­gjennomføringsevne for utvikling av evidens­basert medisinsk behandling. 

Norden trenger flere kliniske studier

Internasjonalt er de nordiske landene anerkjent for høy kompetanse, gode registre og banebrytende forskning, spesielt innen ­kardiologi, og Norge er kjent for sin store andel akademisk forskning av høy internasjonal klasse. I Norden har vi altså forskningsekspertisen, erfaringen og den vitenskapelige kompetansen, og globale legemiddelselskaper ønsker å benytte dette i felles forskningsprosjekter for sammen å utvikle ny og bedre pasientbehandling.

Likevel har vi de senere år vært vitne til et dramatisk fall i antall kliniske studier i ­Norden. Kan vi klare å snu trenden? 

De nordiske regjeringer har allerede tatt grep, for eksempel med støtte til Nordic Trial Alliance. I Norge presenterte Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21, kjent som HO21. En flott strategi, men ­hvordan formidles og implementeres den slik at alle trekker i samme retning? 

Nasjonalt partnerskap

Jeg ser for meg et nasjonalt partnerskap. Et partnerskap bestående av aktører fra det offentlige og det private. Et partnerskap hvor vi sammen blir enige om hvilke måle­parametre som skal bringe Norge opp bla­nt de ledende i Europa. I Danmark har de hatt stor suksess med etablering av et nasjonalt partnerskap, «Next partnership» (https://nextpartnership.dk), et samarbeid mellom alle helseregioner og industri­representanter. Kan Norge utnytte erfaringene som ­nabolandet Danmark har gjort seg?

Konkurranseevne viktig

Det krever nemlig stor konkurranseevne hvis man vil tiltrekke seg forsknings­midler og få flere kliniske studier til Norge. Jeg tror at i et lite land som vårt, med få ­inn­byggere, må vi stå sammen og tydelig definere våre fortrinn, slik at de globale legemiddel­selskapene forstår hvorfor de bør investere i forskning her. For å utvikle en ny medisin er det avgjørende med rask ­oppstart av ­studier, effektiv pasient­rekruttering, ­hurtig gjennomføring og leveranse av data med høy kvalitet. Norge kan levere på alle disse parametre, men vi trenger å bygge ­infrastruktur med effektive og konkurransedyktige utprøvingsenheter og forsknings­miljøer. Vi må også ha forståelse for at hvis vi vil være med i konkurransen, må vi gjøre en ekstra innsats i forhold til de store ­landene i EU og resten av verden.

(Publisert i NFT nr. 12/2016 side 20)