Det er ingen hemmelighet at vårt nasjonale helsevesen sliter med kommunikasjonsproblemer. Et villnis av elektroniske og ikke-elektroniske systemer setter en effektiv stopper for smidig samhandling. I en moderne dataalder synes svaret på å løse denne gordiske knuten opplagt: Å opprette et felles IT-system.

Selv om svaret er enkelt, er utføringen vanskelig: Én ting er at det vil koste flesk og være svært tidkrevende. Et langt større dilemma er å avgjøre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger.

Datatilsynet har i en årrekke ført en kompromissløs kamp for personvernet. Med rette, vil mange si. Det forestående generasjonsskiftet – ny direktør ansettes denne våren – åpner kan hende for et mer nyansert (til)syn? Vil det kunne lempes på kravene, når spørsmålet faktisk dreier seg om å tilrettelegge for en harmonisert helsetjeneste?

Skrekkvisjonen om Storebror ser deg-samfunnet og frykten for misbruk av sensitive opplysninger ligger som en klam hånd over debatten. Imens hindres helsepersonell i å gjøre en optimal jobb, også farmasøyter. Og feil i legemiddelbehandlingen vil fortsette å skje, ikke minst på grunn av kommunikasjonssvikt mellom ulike omsorgsnivå.

Gode og sikre IT-løsninger er innen rekkevidde. Tilgang til nødvendig pasientinformasjon for relevante yrkesgrupper vil være en forutsetning for å yte best mulig helsehjelp. Her har farmasøytene en naturlig og sentral plass.

Heldigvis har helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fått øynene opp for profesjonen. La oss håpe at hun inkluderer farmasøytene når morgendagens IKT-kart tegnes.

(Publisert i NFT nr. 3/2010 side 5.)