— Dette dreier seg ikke om en interessekon­flikt mellom helseprofesjoner, eller hvorvidt farmasøyter utfordrer legene. Det er i så fall pasientene som utfordrer legene, mener Per T. Lund, Apotekforeningens administrerende direktør.
Han oppfatter helsetjenester i apotek som bransjens svar på samhandlingsreformen.
— Det aldrende norske samfunnet må tenke nytt for å løse de store folkehelseutfordringene, vi må finne og utvikle nye måter å samarbeide på, og utnytte hverandre og teknologi på tvers av profesjoner og institusjoner, sier han.

Ansvar for egen helse
Lund viser til at et stadig økende antall av befolkningen ønsker å ta aktivt ansvar for  helsen.
— Ny teknologi og kunnskap har til alle tider bidratt til at roller og profesjoner tilpasser seg. Internett er oppfunnet, og stadig flere pasienter ønsker å ta ansvar for egen helse. Tilbudet på enkelte apotek kan bidra til at vi avdekker noen flere pasienter som bør komme seg til legen for å få stilt eller avkreftet en diagnose. Mitt inntrykk er at landets apotek samarbeider godt med de legene som sogner til apoteket.
Direktøren ser gjerne at dette samarbeidet utvides og utvikles.
— Vi vil gjerne samarbeide mer med leger i en forskningsramme for å dokumentere slike tilbud og andre tilbud på apoteket, slik at vi kan jobbe mest mulig effektivt sammen. Vi har konkrete tanker om slike samarbeidsprosjekter, men det er for tidlig for oss å konkretisere dette nå.
Lund mener helsetjenestene som per i dag tilbys i norske apotek ikke kan defineres som screening.
— Dette er enkle tester tilpasset kunder som ønsker å ta ansvar for egen helse, et tilgjengelig tilbud til de pasientene som samler opplysninger om helsen sin, for å bidra til at sykdommer blir diagnostisert i tide – av lege.
Han viser videre til at deler av befolkningen opplever terskelen til fastlegekontoret som høy, for enkelte uoverstigelig.
— For noen pasienter er terskelen for å oppsøke fastlegen høy, noen besøker aldri fastlegen, noen har legeskrekk, noen tester seg selv på kjøkkenbordet. Mange av oss voksne gutter vegrer oss for å gå til lege. Hva er galt med at personer som lurer på om de har en risiko for diabetes eller hjertesykdommer, eller har blitt urolige for en føflekk, kan få sjekket om det er grunn til bekymring på apotek?

Forebyggende
Apotekene er blitt kritisert av allmennlegene for de ulike tjenestene som tilbys. Vi ber om Lunds kommentar til påstanden om at det er de friskeste som får, og benytter, tilbudene i apotek, ikke de sykeste?
— Tilbudene om testing i apotek er et direkte svar på helseministerens og samhandlings­reformens oppfordring om å satse mer på forebygging og et økt fokus på folkehelse­arbeid. Å hevde at de som tar tester på ­apotek ikke ­trenger det, er ikke å ta pasientene på alvor. Hvis noen har en helsebekymring, og ønsker å få dette undersøkt, skal dette tas på alvor og møtes med respekt, ikke avfeies som unødvendig.
— Hva med at de ulike kampanjene knyttet til testing i apotek skaper unødvendige bekymringer i befolkningen?
— Den økte oppmerksomheten omkring forebygging, sunn livsstil og å få avdekket ­sykdommer kommer ikke fra apotekene, men fra myndighetene, gjennom samhandlingsreformen. Helsetjenestene i apotek er en oppfølging av samhandlingsreformen, og gir befolkningen mulighet til å få sjekket sider ved sin helse på en enkel måte, uten å måtte bestille time eller sittepå venteværelse. Økt fokus på for eksempel hjertesykdommer ­skaper også større bevissthet i befolkningen, som kan føre til at de begynner å tenke ­igjennom livsstilen sin.

Mål om offentlig finansiering
Vi spør direktøren om hvem som per i dag finansierer tjenestene i apotek. Er helsetjenestene et ledd i å få et offentlig finansiert tilbud?
— De fleste kampanjene har blitt finansiert av kjedene for å vise pasienter og myndigheter de mulighetene som ligger i å ta i bruk apotek­enes tilgjengelighet. Dersom disse ­kampanjene, eller andre studier, aller helst i samarbeid med både myndigheter og ­medisinske miljøer, dokumenterer at helsetjenester på apotek viser positiv helseeffekt, bør bruken av slike tjenester utvides og ­gjøres tilgjengelige for hele befolkningen. Offentlig finansiering bør kunne gis hvis positiv ­samfunnsøkonomisk effekt også er sann­synliggjort, slik det gjøres for flere helsetjenester på apotek i Storbritannia.
— Hva med apotekenes kjernevirksomhet, har ikke farmasøytene mer enn nok å gjøre innen legemiddelveiledning og distribusjon?
— Legemiddelveiledning og distribusjon vil alltid være kjernevirksomheten, og vi gjør mye annet også. Flere av tjenestene som apotek tilbyr er også en utvidelse av kjerneområdet, for eksempel veiledningen som nå gis til pasienter som starter opp med nye blodfortynnende legemidler eller som skal gå fra warfarin til et av de nye legemidlene. Vi får dessuten signaler fra NFFs medlemmer om at nye tjenester i apotek er ønskelig. Med fem års legemiddelutdanning er mange interessert i å bidra mer inn i folkehelsearbeidet og helsetjenesten enn det som gjøres i dag.

Test på test?
Allmennlegene har i sin argumentasjon mot helsetjenester i apotek også vist til at fastlegeordningen er godt utbygd, hvorfor skal man da gå via apotek dersom man ønsker å bli testet?
— Det er en grunn til at Helse- og omsorgsdepartementet i ny fastlegeforskrift ønsket å få inn et krav om at legekontor skulle ta telefonen innen en gitt tidsfrist. Legene kan være ­vanskelige å komme gjennom til, de kan ha fulle timelister, og har ofte lang ventetid på ­forværelset før man slipper inn. Apotekene har lengre åpningstider, man trenger ikke bestille time på ­forhånd, og det er ingen eller kort ­ventetid. Fastlegeordningen er godt utbygd, og det er vi glade for. Men det er også 747 apotek over hele landet, hvor det jobber 6 500 farmasøyter og apotekteknikere. Hver dag oppsøker 140 000 personer et apotek. Apotek er et ­lavterskeltilbud, med gode åpningstider, og man trenger ikke bestille time.
— Men øker ikke apotekenes virksomhet bare den totale mengden tester som gjennomføres? Legen må allikevel teste pasienten på nytt når han eller hun kommer til legekontoret.
— Jeg forutsetter at du her sikter til testene som enkelte apotek tilbyr på folke­­helsesykdommer som diabetes og ­hjertesykdommer. Minst 100 000 nordmenn har diabetes uten å vite om det. Hvert år dør omkring 1200 personer av hjerte-karsykdommer i Norge før fylte 65 år. Svært mange av disse pasientene kunne være hjulpet dersom de tidlig fikk påvist høyt kolesterol, blodtrykk eller blodsukker. Poenget er at disse pasientene ikke blir fanget opp av fastlegene i dag, og at apotekene kan tilby et supplement eller alternativ. Når apotek tilbyr sjekk av hjertehelsen, har det ogsåden effekt at flere blir minnet på at de faktisk har en hjertehelse å ta vare på. Og helsepersonellet i apotek gir gode livsstilsråd. Jeg synes det er naturlig at fastlegene eventuelt gjennomfører sine egne undersøkelser i tråd med egne rutiner for å stille en diagnose – slik sykehusene gjennomfører egne undersøkelser etter at pasientene har utført tester hos fastlegen eller på en annen institusjon.
— Hva med de apotekansattes kompetanse på dette feltet – hvordan kan de ivareta kunden / pasienten dersom man får et lite heldig utfall av testen?
— Helsepersonell som jobber i apotek møter kunder hver dag med komplekse problemer eller alvorlige sykdommer. Jeg er ikke i tvil om at de apotekansattes kompetanse er god på dette området. I tillegg har vi muligheten til å utvikle nye opplæringstilbud gjennom Apokus, sier Lund.
Han, og resten av Apotekforeningen, håper altså å kunne dokumentere en samfunnsøkonomisk positiv effekt av tiltakene som iverksettes i apotek via forskning. Detaljene får vi vente på, men på generell basis mener Lund det er en stor utfordring at det ikke er etablert og satt nasjonale mål for riktig legemiddelbruk eller effekten av god apotekpraksis.
— I Apotekforeningen arbeider vi for tiden med å etablere et system for kvalitetsindikatorer for apotek, aller helst med datastøtte i FarmaPro, avslutter Per T. Lund.

(Publisert i NFT nr. 6/2013 side 6–7.)