— Vi har lenge innsett at vi ønsker å tilby noe ekstra for de flinkeste av studentene våre, forteller professor i farmasi på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Hedvig Nordeng, og ser bort på ­farmasistudent Tor Halvor Johansen (27).

Fikk fiks idé

Farmasistudenten, som for tiden er inne i sitt nest siste år og snart skal i gang med ­masterskriving på sisteåret, var en av ­studentene som gjennomførte skrive­oppgaven. Nordeng forteller at hun fikk ideen til oppgaven etter at hun overtok fagredaktøransvaret for farmakologi i Store norske leksikon (SNL) i 2016.

— Jeg så et leksikon med artikler om ­farmakologi som ikke hadde blitt oppdatert på mange år, noen av dem så lenge som ti år siden. Og jeg tenkte at her kan vi som farmasøyter bidra, forklarer Nordeng. 

Professoren så et stort behov for å få ­oppdatert disse artiklene, men innså raskt hvor begrenset det er hva én person kan få til med 715 farmakologitekster på SNL. Dermed fikk hun en idé. 

— Studentene som er ute i praksis er ­utrolig kunnskapsrike. De har farmakologi­faget så oppdatert som man kan få det. Men de ­trenger trening i å skrive fagstoff på en ­forståelig måte for allmennheten. Dette er mer utfordrende enn man kanskje tror. Så vi ga alle studentene som var i praksis i oppgave å skrive en ny fagtekst til SNL, samtidig som de skulle oppdatere en eksisterende tekst.  

Noen utmerket seg

Nordeng forteller at man på forhånd hadde som mål å publisere de beste tekstene på SNL.

— Vi inviterte de 20 prosent beste ­studentene til et skriveseminar der vi ­jobbet videre med tekstene. Av disse ble de fleste tekstene publisert etter seminaret. Men det var da én student som utmerket seg litt ekstra, sier Nordeng, og kikker bort på SNLs ferskeste fagmedarbeider.

Johansen tok nemlig oppgaven på alvor, og skrev ikke bare én artikkel. I skrivende stund har han publisert fire originalartikler i Store norske leksikon, og har også bidratt til oppdatering av en rekke andre tekster. Innsatsen og den faglige kunnskapen ble raskt lagt merke til ved Store norske leksikon.

— Det var stimulerende å ha en tekst ute signert med sitt eget navn. Det var anerkjennende, og jeg tenkte at jeg måtte få til noen flere artikler. Etter noen e-poster frem og tilbake med redaktøren, spurte vedkommende om jeg hadde lyst til å begynne å skrive fast for dem, som en såkalt honorert fagmed­arbeider. I tillegg til å produsere nye tekster, pusser jeg opp og oppdaterer eksisterende tekster når jeg har mulighet. Dersom jeg gjør store nok endringer, blir jeg også gjort til medforfatter av etablerte artikler, forteller 27-åringen. 

Johansen startet med å oppdatere en ­artikkel om kreftlegemiddelet cyclofosfamid, samt en ny originalartikkel om Loperamid, som er et legemiddel mot diaré.

— Det er et ganske sentralt legemiddel, men det sto det ingenting om på SNL fra før av. Så det begynte der, og så fylte jeg på med artikler om diabetes type 2-legemidler. Der kommer det jo et vell av nye legemidler i ett kjør, som ikke har blitt nevnt i leksikonet. Nylig har vi også sett at statiner heller nesten ikke er nevnt, så vi har en stor jobb å gjøre på det feltet. I tillegg har SNL i større grad blitt et tilbud for allmennheten, og vi har også en jobb å gjøre med å forenkle ­språket så det er tilgjengelig for alle, forklarer farmasistudenten. 

Utfordrende format

Han innrømmer at det som snart ferdig­utdannet farmasøyt, med svært mye kunnskap om legemidler, kan være vanskelig å forholde seg til å skrive korte og enkle ­fagtekster for allmennheten. 

— Men det er også ganske avslørende, for dersom du ikke klarer å forklare deg i korthet om et tema, så kan du egentlig ikke så mye om det temaet. 

— Hvem er målgruppen, og hva er relevant for dem? Pasienter, skoleelever og andre som bruker SNL trenger det viktigste først, og de to første setningene skal kunne gi dem det essensielle, legger Nordeng til. 

Et av målene til Nordeng med oppdatering og skriving av tekster er også at farmasøyter skal bli mer synlige og delaktige i arbeidet med farmakologitekster på SNL.

— Det var hovedsakelig kliniske farmakologer som skrev tekstene i papirutgaven av SNL frem til 2007. Mange av tekstene er ikke oppdatert siden den gang man gikk over fra papir til nettversjonen av SNL. Målet er at vi innen tre til fem år skal ha klart å oppdatere alle artiklene som omhandler farmakologi på Store norske leksikon, og da gjerne av en farmasøyt.

Som ny fagmedarbeider hos SNL skriver Johansen nye artikler eller oppdaterer gamle artikler når det passer seg for ham. 

— I første omgang blir det vel mest oppdateringer, da det tar mye lenger tid å skrive nye artikler. Men jeg skriver nye artikler når jeg finner et felt som jeg føler jeg har ­kontroll på og kan bidra til. Foreløpig går det greit i forhold til at jeg ikke har kommet ordentlig i gang med masteroppgaven, men om et års tid er det ikke sikkert det er like god tid til å skrive artikler for SNL, ler Johansen, som skal skrive masteroppgave eksternt for Kreftregisteret med Hege Thoresen som intern veileder. 

Farmasistudenten vet ennå ikke nøyaktig hva han ønsker å jobbe med etter studiene.

— Med denne utviklingen er det ikke utenkelig at jeg kunne tenke meg å jobbe innen akademia. Men foreløpig er det helt åpent. 

Ifølge Nordeng skal nå et nytt kull i gang med samme type oppgave som Johansen og hans medstudenter fikk. 

— Og ved å kunne vise til slike historier som vi har fått til med Tor Halvor, så kan vi vise disse studentene at det er mulig å få til noe slikt hvis man har interessen for det og evnen til å formidle fag på en enkel måte. 

(Publisert i NFT nr. 3/2016 side 22-23)