Tilrettelegger for overgang til 3 + 2

Flere av studiestedene som tilbyr farmasi­utdanning, både på bachelor- og masternivå, vil fra høsten av komme med nye programplaner. ­Bakgrunnen for­ end­ri­ngene var oppdraget fra Kunnskapsdepartementet om legge til rette for en
3 + 2-modell for farmasiutdanningene i Norge. Men også universitetene i ­Bergen og Oslo, som har valgt å stå utenfor 3 + 2-løsningen, har gjort endringer i sine studieplaner. 

Omfattende arbeid

Anne Berit Walter er studieleder på bachelor­utdanningen for farmasi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og sitter også som leder for Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen farmasi. NFT ­besøker Walter på HiOAs campus på Bislett i Oslo midt i flere av studentenes eksamensperiode, men hun har allikevel tid til å fortelle om endringene som gjøres ved bachelorutdanningen i farmasi. 

Det hele startet med at det ble satt ned representanter fra alle studiestedene i regi av profesjonsrådet for å kunne tilby en 3 + 2-
ordning innen farmasi. Der ble det enighet om en endring av fagkombinasjonene for å sikre felles læringsmål (LUB-er) for sluttkompe­tansen for henholdsvis bachelor og master.

— Det betyr at det er felles mål for hva den enkelte student skal lære, og det skal være rom for tilpasning på det enkelte ­studiested. Det er ikke slik at alle ­studiestedene skal ha lik programplan, men vi er enige om hvilken ­sluttkompetanse ­studentene skal ha for å kunne bli gode legemiddeleksperter. Det er også angitt hvor mange studiepoeng man skal ha på ulike fagområder som kjemi og ­farmakologi. Så tilpasser man programplanen etter spisskompetansen på det enkelte ­studiested, sier hun.

Walter forteller at HiOA har hatt et utstrakt samarbeid med Nord universitet i Namsos og Universitetet i Tromsø (UiT) samt Norges ­teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for å utvikle fagene i forhold til 3 + 2-løsningen. De femårige utdanningene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) er ikke med i 3 + 2-ordningen, men har valgt et annet løp. 

— Vi har blant annet sett på om det er ­digitale ressurser vi kan bruke på tvers. Ikke minst er det viktig at fagpersoner har satt seg ned sammen for å mene noe om ­hvordan vi forstår læringsutbytte­beskrivelsen. Det har vært en nyttig prosess.

Nye opptakskrav

Enigheten er stor rundt faglig innhold, ­fordeling av studiepoeng og endring av opptakskravene for bachelorutdanningene. Sistnevnte vil dog ikke tre i kraft før i 2018, da det tar to år å få godkjent endringer i opptakskrav.

— Per i dag er kravene generell studie­kompetanse og R1 eller S1 + S2 i matematikk og enten kjemi 1, fysikk 1 eller biologi 1. Vi har alle søkt om nye opptaksregler, og fra og med opptaket i 2018 vil det kreves at studentene også må ha kjemi 1, og enten kjemi 2, fysikk 1 eller biologi 1, i tillegg til eksisterende opptakskrav i matematikk.

For HiOAs del er deres nye programplan lagt opp med parallelle emner i større grad enn tidligere.

— Her på første studieår har vi for ­eksempel lagt inn et emne som heter FARMA1010 som inneholder samfunnsfarmasi, kommunikasjon og etikk. Her ­ligger noe av det vi kaller ­helseprofesjonens grunnlag, som er en god del av det som er de nye kravene til Felles innhold for alle helse- og sosialfagene.

Nye farmasistudenter vil fra høsten av også få et program der det er lagt mer vekt på betydningen av samfunnsfarmasi.

— Vi ser at samfunnsfarmasi er et område det er viktig at studentene våre kan mye om. I faget har vi fokus på kommunikasjon, etikk, forståelse for helsevesenet og samhandling med andre helseprofesjoner. Ikke minst er det viktig å forstå legemidlenes plass i samfunnet, og kjenne til epidemiologi og det generelle sykdomsbildet. 

Får lenger tid per emne

En annen stor endring for nye farmasi­studenter vil være at enkelte fag og emner strekkes ­lenger ut i tid.

— Studentene skal blant annet få mer tid til å fordype seg i kjemifagene som de starter med på førsteåret. Der ser vi at noen sliter, ­spesielt ettersom vi per i dag ikke har kjemi som opptakskrav. Ved å gi studentene litt bedre tid, håper vi at de i større grad skal klare å gjennomføre faget. Fra høsten av vil alle ­studentene få tilbud om et digitalt forkurs i kjemi. Dette er særlig viktig for de som ikke har kjemi fra videregående, poengerer Walter.

Nytt for fremtidige studenter er også et eget emne i legemiddelanalyse.

— Alle skal ha 40 studiepoeng i kjemi, og dette inngår som ett av kjemifagene. Studentene trenger å kunne legemiddel­analyse, og dette er fag som de også vil ha ved studiestedene i Namsos og Tromsø. Dette faget gir mulighet for samhandling på tvers med både andre utdanninger innen eget fakultet, men også med ingeniør­utdanningen på HiOA.

Samtidig må alle studenter innen ­fag-
områder som farmasi, sykepleie, radiograf og vernepleie på HiOA ta ett studie­poeng i legemiddelregning.

— Dette er et såkalt null-feils-fag, noe som vil si at studentene må bestå for å kunne gå videre i studiet.

Mindre praksis for bachelor

En av de største endringene i programplanen er fordelingen av praksisperioden mellom bachelor- og masterutdanningene i farmasi.

— Praksisen er i dag 35 studiepoeng, og den går i den nye programplanen ned til 20 studiepoeng. Årsaken er at man nå vil fordele praksisen med henholdsvis fire måneder på bachelorstudiet og to måneder på master­studiet. Dette vil tre i kraft når studentene i den nye programplanen kommer til tredje året.

Walter understreker at studiestedene og Apotekforeningen har et tett samarbeid rundt praksisperioden.

— De studentene som avslutter her med den nye programplanen vil få mindre praksis enn i dag, men vi forsøker å ivareta dem på best mulig måte. EU-kravet på seks måneders praksis gjelder for masterutdanningen, så de som går over på master i farmasi vil overholde de reglene.

Studielederen håper de nye endringene i programplanen vil gi fremtidige bachelor­studenter i farmasi mer tid og rom til å fordype seg i hvert emne.

— Vi håper at det vil gjøre studentene bedre i stand til for det første å bestå, men også til å få bedre karakterer. Men det viktigste er å se sammenhengen på en god måte, slik at de kan utøve yrket på en god måte.

— Er målsettingen nå at bachelor­studentene skal kunne tre inn i andre roller enn kun ­apotekarbeid?

— Absolutt! Vi tenker at en bachelor i ­farmasi gir studentene en stor bredde­kompetanse i ­veldig mange fagområder som må kunne brukes der den trengs. Og vi ser for oss at våre farmasøyter kan brukes til nye oppgaver i kommunehelsetjenesten og på andre arenaer. Vi tenker også at farmasi er et fagområde der det er mye innovasjon, og vi ønsker å bidra til at student­ene kan være spirer med tanke på legemiddel­utvikling eller personlig tilpassede legemidler. 

Avventer store endringer

Ved masterutdanningen i farmasi på NTNU planlegges det også endringer i studie­programmet, men i Trondheim er det ikke like stor hast. Ifølge professor Siver A. Moestue ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, vil universitetet implementere endringer i sitt studieprogram fra høsten 2020, i henhold til den nasjonale samordningen av farmasi­utdanningene til en 3 + 2-modell. 

Årsaken er at universitetet samarbeider med de øvrige studiestedene som har valgt å forholde seg til 3 + 2-modellen. 

— Høgskolene endrer nå sine studie­planer. Studentene som begynner på bachelor­utdanningen i Oslo, Tromsø eller Namsos vil fra høsten være ferdig om tre år, og vi vil derfor ikke endre i studieopplegget før høsten 2020, forteller professoren. 

Bakgrunnen for at alle lærestedene nå ­reviderer farmasiutdanningen, er et økt ønske om å samordne studieplanene for å gjøre det lettere å satse mot 3 + 2-modellen. Dette­ omtales blant annet i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. 

— Utdanningsinstitusjonene har nedlagt et stort arbeid for å avklare hvilke emner som skal legges til bachelorstudiet og hvilke som skal ­tilhøre masterstudiet. Dette vil sikre at ­innholdet i bachelor- og masterutdanningene blir best mulig tilpasset hverandre, mener Moestue.

Tanken er at bachelorstudenter i farmasi i fremtiden skal kunne gjøre ferdig sin bachelor og gå over til et masterløp ved hvilket som helst av studiestedene som tilbyr master i ­farmasi, dersom studiestedet er en del av
3 + 2-løpet.

— Dermed kan man velge om man vil ­fortsette der man allerede er dersom det ­studiestedet tilbyr master, eller begynne et annet sted. Målet er å få til en sømløs overgang. 

Ved NTNU følger de derfor nå nøye med på hvilke endringer høgskolene har gjort, for å få en oversikt over hva de selv må endre på innen høsten 2020. 

— Den viktigste endringen vil være endring i apotekpraksis. Frem til nå har all praksis ligget i bachelordelen, men fremover ønsker man at fire måneder skal tilhøre bachelordelen, mens to måneder praksis skal inn i master­utdanningen. Og hvis vi må få plass til to måneder praksis i masteropplegget, så er det naturlig at noe annet må ut.

Det er fra høsten av innført nye læringsmål for statistikkunnskaper på bachelornivå.

— Statistikkundervisningen vil nå foregå på bachelorutdanningen. Dermed vil master­utdanningen kunne ta for seg andre, viktige områder innen vitenskapsteori og metodelære, forklarer Moestue.

Bygger opp annerledes

Også ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo gjøres det endringer fra studiestart til høsten. Ifølge professor Gro Smistad vil den største endringen gå på hvordan instituttet har lagt opp emnene.

— Totalinnholdet er ikke så mye endret, men måten vi har bygget det opp er endret. Vi går fra store tverrfaglige emner til fag­spesifikke emner som kjøres parallelt i semesteret. Studentene vil ha tre parallelle emner hvert semester, mens de på eksisterende plan har kjørt emnene bolkevis etter hverandre, og hatt eksamen etter hver bolk.

— Hvorfor har man ønsket å få til den endringen?

— Det eksisterende studieprogrammet har vært veldig tøft for studentene, for i praksis har de på en måte hatt flere eksamener på samme dag i de tverrfaglige emnene. Nå blir det fagspesifikke eksamener, men vi skal ­fortsatt ha tverrfaglighet i semesteret. De parallelle emnene skal samkjøres og det skal samarbeides gjennom året. Målet er å få en tverrfaglighet mellom de tre emnene som går parallelt.

Ellers er det vedtatt at praksisperioden ­flyttes fra sjuende til sjette semester.

— Det er for å få til en bedre progresjon. Studentene vil ha et godt grunnlag før ­praksis. Når de kommer tilbake, skal vi bygge videre på dette og erfaringene de har fått med ­obligatoriske emner for å løfte dem opp enda et hakk. Så med de obligatoriske emnene i ­sjuende semester får de mer påfyll i form av utvikling av legemidler, videregående ­biofarmasi og formuleringsteknologi, samt persontilpasset legemiddelbehandling, som vi mener de må ha som ferdig utdannede ­mastere, sier Smistad. 

Tilbake til tidligere opplegg

Flere av elementene i den kommende studieplanen er på mange måter likt opplegget som instituttet hadde for lang tid tilbake.

— Det er ikke tvil om at planen vi har i dag er bedre enn opplegget vi hadde for veldig lenge siden. Intensjonen med dagens studieplan var veldig bra, men vi har sett at det kanskje ble for mye for studentene og for oss ansatte med de store tverrfaglige emnene. Vi måtte finne en annen og bedre måte å organisere studiet på, forklarer hun, og legger til:

— Inndelingen av emner i bolker ga ­studentene svært kort tid per emne. De ­trenger en modning. En viktig del av den nye ordningen ble derfor å strekke emnene over ett semester. For vi ser at for noen av emnene ble det for mye på for kort tid.

Smistad mener det ikke er gjort veldig store endringer i det faglige.

— Elementer fra noen valgfrie master­emner har blitt gjort om til obligatoriske. Men utover det er det bare små justeringer på ­studiepoengfordelingen. Vi har fått et eget emne i biokjemi, men det betyr ikke at vi ikke har hatt biokjemi før. Det har vært innbakt i andre emner, nå har man altså valgt å samle det. Det er det som har skjedd med en del av emnene: Før har de vært spredd, nå får vi samlet dem mer. 

— I den nye studieplanen har det vært viktig å gi studentene både kjemi, biologi og farmasi parallelt gjennom semestrene. Slik har det ikke alltid vært tidligere, legger hun til.

Ikke med i 3 + 2

Instituttet har jobbet over en lengre periode med den nye studieplanen, og under denne perioden ble det også besluttet at Farmasøytisk institutt ikke skulle bli med i 3 + 2-
løsningen. Som ny utdanningsleder var ikke Smistad med i den diskusjonen.

— Men det var en stor diskusjon rundt dette i profesjonsrådet. Det som var ­problemet for oss her på UiO, var på den ene siden ­opptakskravet. Vi mener at studentene må ha et godt grunnlag i matematikk, fysikk og kjemi før de kommer hit. Men usikre ­økonomiske konsekvenser har på den andre siden vært en viktig årsak, slik jeg har forstått det, og har gjort at vi har valgt å ikke gå inn i en 3 + 2-løsning. Når det er sagt, er det gjort en stor jobb i ­profesjonsrådet med å lage lærings­utbyttebeskrivelser for både master- og ­bachelorstudenter, og vi følger jo disse. Det er ikke slik at vi ikke tar hensyn til disse. 

— Har dere hatt noe utstrakt samarbeid med andre masterutdanninger i arbeidet med ny programplan?

— Vi har ikke hatt direkte samarbeid med noen i utarbeidelsen av denne planen. Men man snakker jo sammen på de ulike ­profesjonsrådsmøtene, og man hører jo ­hvordan man ønsker å gjøre det ved de andre studiestedene. 

Smistad forteller at det gjennom utarbeidelsen av ny studieplan har vært viktig å inkludere studentaktive læringsformer.

— En del emner har hatt mye lab, og det vil man fortsette med, men det gjelder mer arbeid med disse nye måtene å undervise på: Omvendt undervisning og digitalisering er noe av det. Vi har et eget vedtak på at et emne skal ha minst like mange timer studentaktiv læring som antall tradisjonelle forelesningstimer. Men i praksis vil man kanskje ligge på det dobbelte, for vi skal i gjennomsnitt ikke ha mer enn to tradisjonelle forelesninger i uken per emne.

— Hva håper du at de nye studentene skal få ut av den reviderte studieplanen?

— Jeg tror det blir lettere å konsentrere seg om de enkelte emnene. I dag har ­studentene i praksis eksamen i flere fagområder på samme dag, og et fagområde kan kanskje stå for kun 20 prosent av eksamenen. Dersom man ­stryker i ett av fagområdene, så må man ta alt på nytt igjen. Det er ikke heldig for studentene. Nå vil studentene få fagspesifikke eksamener, men tverrfagligheten vil beholdes gjennom semesteret. Målet er som nevnt å få til interaksjon med de andre emnene studentene har gjennom semesteret. I tillegg er det viktig å nevne at det i den nye studieplanen er ryddet plass til et utviklingssemester med valgfrie emner der studenter som ønsker det kan dra på utveksling.

Endret fagsammensetningen

Ved Nord universitet i Namsos gjøres mange av de samme endringene som ved de andre bachelorstudiene. Unn Siri Olsen, fag­gruppeleder Farmasi på Nord ­universitet, forteller at de i det store og det hele har forholdt seg til profesjonsrådets ­overordnede målsetting.

— Den største endringen for oss er nok at vi har endret fagsammensettingen mye. ­Studentene som begynner til høsten vil få mer kjemi, mer farmasøytisk biovitenskap og de vil også få inn et eget lite fag om statistikk, forklarer Olsen.

Farmasiutdanningen ved Nord universitet har ifølge Olsen alltid hatt mindre fag med færre studiepoeng, og hatt disse fagene ­parallelt gjennom semestrene. Dette vil de fortsette med. 

— Studentene evaluerer dette jevnlig, og vi ser at de er fornøyde med en slik ordning, sier hun. 

Endringene i studieplanen fører blant annet til at enkelte fag som tidligere var store nå går en del ned i studiepoeng. Dette gjelder blant annet samfunnsfarmasi og praksis, som ­gjelder alle studiestedene som tilbyr bachelor i farmasi. Studiet kutter også i legemiddel­teknologi og biofarmasi. 

— Vi er komfortable med at det blir mindre praksis. Vi har tidligere hatt todelt praksis, ved å ha to måneder praksis andre studieår og fire måneder på siste året. Det var flere fordeler med det, men det fungerer ikke å dele det opp nå med to færre måneder praksis. Studentene vil da ikke klare å oppnå læringsmålene.

For å få tidlig innsikt i apotekarbeid har ­studentene ved Nord universitet én uke ­hospitering på et apotek helt i begynnelsen av studiet.

— Men det blir mer som en slags flue på veggen-hospitering. 

Hvert studiested får etter den overordnende planen fra profesjonsrådet 20 studiepoeng til fri rådighet. Sammen med HiOA velger Nord universitet å bruke mesteparten av disse ­poengene på bacheloroppgave. 

— Mer farmakologi

Faggruppelederen forteller at lærekreftene i Namsos ser frem til ny studieplan, etter at den eksisterende planen kom i 2001, med visse endringer opp gjennom årene. Hun ser flere fordeler for ­studentene som begynner etter sommeren.

— En klar fordel er at studentene får mer ­farmakologi enn de har hatt før. Det er ­kunnskap vi vet er etterspurt fra praksisplassene, etter at vi gjorde en kartleggings­u­ndersøkelse i forbindelse med at NTNU startet opp med master i farmasi. Vi har deler av ansvaret for den masteren. Vi tror og håper at studentene dermed vil være enda bedre ­rustet til praksis.

I det lange løp tror også Olsen at studentene får et mer skreddsersydd studieopplegg som passer godt inn i 3 + 2-modellen.

— Man har sett at studentene som går over på master kommer fra svært forskjellige ­studier, og det gjør at enkelte må lese seg opp veldig når de går over på master­utdanning. Nå skal det bli likere for studentene, og det vil gjøre 3 + 2 lettere for de som går videre med masterutdanning, forteller Olsen, som legger til at hun er svært fornøyd med samarbeidet Nord universitet har hatt med de andre studiestedene. 

Reviderer ikke studieplanen

Farmasistudiet ved Universitetet i Bergen er ett av to studiesteder for farmasi­studiet som har valgt å stå utenfor 3 + 2-modellen. Ifølge leder for Senter for farmasi, Svein Haavik, gjør finansieringssituasjonen av ­studieplassene i farmasi at man ikke gjør endringer før høstsemesteret.

— Med bakgrunn i det nasjonale arbeidet for innføring av en 3 + 2-modell for farmasi, ble det våren 2015 foreslått en ny (3 + 2) ­studieplan for farmasi ved UiB. Forutsetningen for ­innføring av denne studieplanen var at ­farmasistudiet ved UiB ble fullfinansiert, forteller senterlederen.  

Men ettersom farmasistudiet i Bergen så langt ikke har fått noen fullfinansierte ­studieplasser, mener Haavik det ikke lenger virker aktuelt med en nasjonal samordning i en 3 + 2-modell for farmasi i Norge. Dermed har studieplanen ikke blitt realitetsvurdert eller implementert.

— Men utvikling og erfaringer de siste 15 år tilsier imidlertid at studieplanen ved UiB bør revideres. Slikt arbeid er så langt ikke startet.

Ønsker fornyelse

Universitetet i Tromsø var i ferd med å legge om til en 3 + 2-modell på eget initiativ da den nasjonale prosessen tok til i 2012. Ifølge Janne E. Mjelle, som er programkoordinator for ­Insitutt for farmasi ved UiT, begynte ­studiet tidlig å gå i retning 3 + 2 ettersom studie­programmet ikke hadde blitt endret i særlig grad siden oppstarten i 1994. 

— Vi ville samtidig legge til rette for at bachelorkandidater fra andre studiesteder kunne ta master uten tillegg i tid. Derfor ble det 3 + 2 og ikke en videreføring av femårig integrert studium. Vi ønsker et fremtidsrettet studium, og det vil da stadig være behov for å fornye seg, sier Mjelle til NFT.

Hun forteller at studiets største endring, bortsett fra å legge om strukturen, har vært å introdusere studentene for yrkesrollen ­tidlig i studieløpet, i tillegg til å bruke spesialist­helsetjenesten som læringsarena i større grad og ha mer samhandling med studentene fra andre helseprofesjoner som utdannes ved UiT.

— Det er et stort fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring i alle profesjons­utdanningene ved UiT. Våre studenter har møte­punkter med andre helsefagstudenter allerede fra ­første semester, da som campusbasert undervisning. Senere er disse møtepunktene i reelle kliniske situasjoner i klinikkundervisningen de har videre i studiet og som foregår på ulike avdelinger på Universitssykehuset Nord-Norge. Dette skal utvikles videre i årene fremover både på bachelor- og masternivå.

I tillegg er masteroppgavene ved farmasi­studiet i Tromsø nå utvidet fra 33 til 50 ­studiepoeng, og hele det siste året er nå dedikert masteroppgaven. 

Mjelle kan fortelle om et omfattende og godt samarbeid med de andre studiestedene i ­prosessen med å revidere studieplanen.

— Vi har først og fremst samarbeidet ­gjennom profesjonsrådet og ulike arbeids­grupper tilknyttet dette. Vi har alltid ­samarbeidet med de andre studiestedene, gjennom idéutveksling, sensurarbeid og felles innhold i praksis. 

En følge av revisjonsprosessen og at ­Institutt for farmasi nå kjenner de andres ­studieprogram og fagkompetanse mye bedre, har vært at samarbeidet har økt i omfang og er mer strukturert. 

— Vi har nå en felles modell med de andre utdanningene som tilbyr bachelor­utdanning, for å holde på det er det viktig med godt ­samarbeid også i fremtiden.

(Publisert i NFT nr 6/2017 side 6-10)