Den ambulerende direktør

Hos Legemiddelverket møter vi Hågå allerede før han har tatt fatt på sin nye gjerning, og får med oss overleveringen av nøkkelen til direktørens nye kontor. Vel innenfor forteller han at sammenhenger og forståelse av hvordan ting fungerer alltid har fascinert ham, noe studievalget også indikerer. Ettersom Legemiddelverkets nye overhode ikke er farmasøyt, eller er ikke-farmasøyt som det ofte heter innen profesjonskretsen, åpner vi like gjerne med et av de faste spørsmålene som egentlig er uaktuelle: Hvorfor ble du ikke farmasøyt?
— Jeg valgte nok å bli biolog, og særlig fysiolog, fordi jeg synes det er morsomt å vite hvordan ting, og da spesielt kroppen, fungerer, svarer han diplomatisk.
Vi lar Hågå slippe ytterligere farmasøytiske tilnærminger for en stund, og konsentrerer oss om hva han faktisk ble, og hvorfor.
— Natur har alltid opptatt meg. Jeg liker å vite hvilken fugl det er som synger bare ved å høre den, og kjenne navnet på ­blomstene jeg plukker. Slik har det vært siden jeg var liten, og jeg plukker fremdeles gjerne ­blomster. Hovedfagsoppgaven min skrev jeg på Ullevål hvor jeg lette etter epo-­nivået i rotter fra de ble små til de ble store. ­Metoden jeg benyttet slo seg vrang, og dette bidro til at det ikke ble mer forskning etter hovedfaget, forteller han.

Resultatet ble at den ferdigutdannede biologen søkte seg til legemiddelindustrien, og havnet etter hvert i Sverige.
­— Det ble ti år i industrien hvor jeg var knyttet til markedsavdelingen i det svenske legemiddelfirmaet Kabi Pharmacia, med alt fra salg til lansering av et nytt stort legemiddel. Prisarbeid, helseøkonomi og markedsstatistikk var spesielt interessant, sier Hågå.
Med tiden ble firmaet han arbeidet for amerikansk, og Hågå sto overfor valget mellom å flytte vest over havet eller finne på noe annet.
— Jeg søkte meg hjem til Norge, og fikk bli med på å bygge opp helseøkonomisk avdeling i Legemiddelverket fra 1998. Her ble jeg i seks år før jeg endte opp i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det var en ekspedisjonssjef i HOD som dro meg etter håret dit i forbindelse med at det skulle skrives legemiddelmelding, forteller han.
Kai Finsnes hadde meldt en relativt brå overgang fra HOD til Apotekforeningen, og det hastet med meldingen.
— De trengte noen, og det ble meg.
Som avdelingsdirektør i Folkehelseavdelingen i HOD fikk han føling med styring av Legemiddelverket.
— Etatsstyring av Legemiddelverket har vært en viktig del av jobben, som har inneholdt mye budsjett- og regelverks­arbeid. Historisk har det viktigste arbeidet etter legemiddelmeldingen vært knyttet til at legemidler skal brukes riktig økonomisk. I det siste har man i tillegg sett mer på at legemidler skal brukes riktig medisinsk, og her har blant annet pasientsikkerhets­kampanjen vært et godt tiltak.
Legemiddellister, kjernejournal og evnen til å se helheten i informasjonen som er tilgjengelig trekker Hågå frem som viktige aspekter ved dette arbeidet.
— Nå er det fastlegene som har fått dette ansvaret, og her kan farmasøytene også spille en viktig rolle. Det har vært spennende å lære om pilotprosjektet knyttet til de nye antikoagulantia, og Apotekforeningens ­kampanje, NB 2013, er blitt lagt merke til.

Men, hvor ble det av biologen som var opptatt av hvordan ting fungerer? Hva er lenken til lover, regler og etatsstyring?
— Ting flytter seg i løpet av enkarriere, og oppgaver bli gjerne morsomme når man begynner med dem. Forbindelsen er jo der via legemidler. Jeg synes det er tilfreds­stillende å få ting til å virke på et område, og der er vi vel tilbake til kjernen igjen. Litt overraskende har det slått meg at det er kjempegøy å komme tilbake til det faglige rundt legemidler, sier den nyutnevnte direktøren.
— Hva motiverte deg til å søke direktørstillingen?
— Jeg har hatt et nært forhold til ­Legemiddelverket siden jeg arbeidet her sist, også via arbeidet i departementet. Legemiddelverket står overfor spennende utfordringer i tiden som kommer, og det er moro å få være med på å løse disse.
— Og da tenker du på?
— Eksternt er EU-samarbeidet på legemiddelområdet svært viktig for Norge som et lite land. Her må vi evne å dra nytte av, og samtidig påvirke, samarbeidet. Internt er det viktig å understreke at jeg ikke overtar noe krisebo. Det er alltid et spørsmål om ressurser, og jeg får mange gode innspill på hva vi kan bruke penger på. Men, det er ikke mer penger enn hva som er bevilget, og da er vi over i de utfordrende prioriteringssakene. Det er jo også spennende å få lov å lede en så stor organisasjon. Tidspunktet i karrieren passet, og jeg har kommet til såpass skjells alder at jeg forhåpentlig har opparbeidet litt klokskap og erfaring.
Den nye direktøren er sulten på å lære den nye organisasjonen å kjenne, og har derfor utnevnt seg selv til læregutt denne sommeren. Hågå har planene klare for hvordan han skal fortsette å ha god kontakt med sine underordnede.
— Jeg har planer om å ambulere litt rundt om på avdelingene. Med kontoret som base blir det management by moving. En slik tilnærming vil gi meg mulighet til å føle organisasjonen mer på pulsen, og bli bedre kjent. De små samtalene er ofte viktige, understreker han.
— Så du skal ikke rundt for å skremme folk?
— Nei, men man skal ikke undervurdere den uformelle kontakten.

Tilbake i Legemiddelverket etter ti år i HOD altså, hvilke tanker gjør Hågå seg om det?
— Det er bra at det har gått ti år. Da jeg dro var jeg legemiddeløkonomi-Audun, og jeg kommer nå tilbake som legemiddelverk-Audun, noe jeg ønsker å understreke ved å flytte rundt.
— Hva tenker du om at direktørstillingen nå er på åremål?
— Det tenkte jeg at den burde være, slik som de andre lederstillingene, allerede før jeg valgte å søke. En viss rotasjon kan være greit.
— Hva med tre viktige saker du ønsker å ta tak i?
— Det må være EU-nettverket, og sette meg skikkelig inn i dette. Her er det viktig å lete etter mulighet for videreutvikling. Videre er riktig medisinsk bruk av legemidler viktig, og så er det veldig spennende med prioriteringer. Jeg gleder meg til å få være med i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
Hvordan opplever Hågå tilstanden i Legemiddelverket per i dag?
— Det vil jeg vente litt med å uttale meg om. Først skal jeg lære, observere og snakke med mine nye kolleger. En ting er å se det utenfra, man kan oppdage helt andre sammenhenger og mekanismer når man kommer på innsiden. Jeg må altså lære mer før jeg kommer med erklæringer.
—Men, du har allerede vært inne på prioriteringsarbeid?
— Internt blir dette en tøff oppgave. Hva skal stå på toppen av prioriteringslisten på tvers av en så bredt sammensatt organisasjon? For å finne svaret på dét, må man samtidig vite hva som skal stå på bunnen av den samme listen, og det er en enda større utfordring.
— Du har uttalt at det er viktig å være i forkant og ri bølgen, kan du utdype dette?
— For meg dreier det seg om at det er moro å forsøke å se tendenser. Hva er det som skaper nye situasjoner, og hva betyr dette for oss? Et eksempel kan være utviklingen som går i retning av stadig mer personaliserte legemidler knyttet til biomarkører. Her kan den diagnostiske testen bli nær slektning av legemiddelet. Frem til nå har det vært regulatorisk avstand mellom medisinsk utstyr og legemidler, så her må man se helheten. Vi får nå flere biotilsvarende legemidler. Oppgaven fremover blir å utnytte dette slik at kostnadene for behandling med biologiske legemidler reduseres.Andre tendenser er at nye legemidler som kommer på markedet i stadig større grad er høyspesialiserte, med få pasienter, og med svært høye priser. Hvordan forholder vi oss til dette? Det er en ny situasjon at så mye brukes på så få, og det er derfor bra at vi nå får prioriteringsutvalget, mener Hågå.
Det skal også surfes på den elektroniske informasjonsbølgen, ifølge direktøren.
— Da jeg begynte her i 1998, var refusjonslisten maskinskrevet. I dag får legene denne informasjonen elektronisk gjennom journalsystemene sine.

Som tidligere industrimann ber vi om den nye direktørens syn på norsk legemiddelindustri.
— Det avgjørende er å sikre befolkningen ­tilgang på effektive og sikre legemidler, og jeg er følgelig interessert i at det utvikles veldig gode legemidler også her i landet. Når det er sagt kan vi ikke spesialbehandle noen når vi er del av et europeisk samarbeid. Men, den geografiske nærheten gjør det enklere å gi veiledning om for eksempel de regulatoriske kravene som stilles. Legemiddelverket er med i HelseOmsorg 21, som skal arbeide for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren. Det er viktig at legemiddelindustrien og myndighetene har et godt samarbeid, og i så måte er det jo positivt at enkelte ansatte har erfaring fra begge sider.
Vi lar industrien ligge, og spør heller om hva slags leder de ansatte i Legemiddelverket nå har fått?
— I og med at jeg synes det er morsomt med trender, og å være i forkant, spiller nok dette inn på hva slags leder jeg er. Jeg liker best å kunne løfte blikket mot horisonten, fremfor å se på det helt nære. Glede, og å ha det moro på jobb, er viktig for meg, og jeg vil jobbe med å spre glede og entusiasme – det er god smøring for organisasjonen.
— Og dine tidligere kolleger vil være enige i din egen karakteristikk av lederen Hågå?
— Jeg har fått tilbakemelding på at jeg er en blid person og en grei fyr.
— Hva med når du legger både folkehelse og legemiddelverk til side?
— Da er jeg veldig glad i å trene og være ute. Å løpe på sti er det morsomste jeg gjør i så måte for tiden, og mye av avslappingen skjer der mens jeg er helt alene. Jeg trenger tid for meg selv for å lade, jeg er ikke ­sikker på ompositiviteten jeg ønsker å utstråle kommer like naturlig bestandig.
Familieliv er selvsagt viktig for direktøren, men han setter også pris på å få trekke seg tilbake til hjemmekinoen.
— Det blir ikke så mye film, men heller musikk i mørket, forteller han.
— Favoritter?
— Jeg hører på det aller meste, men har dessverre ikke klart å sette meg inn i nåtids klassisk musikk, og det samme gjelder jazz med noen få unntak. Bortsett fra det er jeg innom de fleste genre. Innen klassisk er nok barokken favoritt, og når det gjelder moderne musikk forsøker jeg å ikke bare henge meg opp i de jeg var glad i da jeg var ung. De fleste artister lager sine beste verk før de fyller tretti, og for meg handler det om å finne gleden i musikk. Jeg kan godt være glad i dubstep.
— Til sist et lite sportsspørsmål: Hva følte du da du ble utnevnt av Kongen i statsråd til direktør i Legemiddelverket?
— Da følte jeg en skrekkblandet fryd ispedd litt vemod. Jeg har hatt det veldig bra i HOD, men etter å ha vært læregutt her i Legemiddelverket en stund har fryden vokst, vedgår Audun Hågå.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 46–49.)