Tekst: Ann-Katrin Eriksen, cand.pharm., RELIS Midt-Norge og Arne Helland, konst. overlege, spes. klinisk farmakologi, avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

BUDSKAP
Metenaminhippurat (Hiprex) brukes som profylakse mot urinveisinfeksjon (UVI), og har ingen plass i selve behandlingen av UVI. Ved samtidig antibiotikabehandling av UVI, enten i terapeutiske eller profylaktiske doser, anses det som unødvendig å bruke metenaminhippurat, men det er neppe skadelig.

SPØRSMÅL
En mannlig pasient bruker metenaminhippurat (Hiprex) 1 g x 2 og trimetoprim 100 mg x 1 som langtidsprofylakse mot residiverende UVI. Er metenaminhippurat unødvendig ved samtidig bruk av trimetoprim som UVI-profylakse eller er det en gunstig kombinasjon?

SVAR
Indikasjon for behandling med metenaminhippurat (Hiprex) er langtidsprofylakse ved kronisk residiverende urinveisinfeksjoner etter sanering av infeksjonen, og effekten av metenaminhippurat som UVI-profylakse er avhengig av forutgående, effektiv behandling med andre midler (1).

Metenaminhippurat og samtidig behandling av UVI
Ved behandling med et antibiotikum mot urinveisinfeksjon er det ikke nødvendig å gi metenaminhippurat samtidig. Det samme gjelder i kombinasjon med andre antibiotika som gir terapeutiske eller profylaktiske konsentrasjoner i urinen med effekt på relevante bakterier. Dette vil også kunne gjelde antibiotika brukt mot andre infeksjoner, men der urinveisinfeksjoner også er en indikasjon som blant annet for trimetoprim-sulfa, amoksicillin og pivampi-cillin (2).

I preparatomtalen til metenaminhippurat er samtidig bruk av sulfonamider oppgitt som kontraindisert. Sulfametoksazol er det eneste registrerte sulfonamid i Norge og finnes kun i kombinasjon med trimetoprim. Det foreligger ikke andre kjente interaksjoner mellom metenaminhippurat og andre antibiotika som kan gi grunnlag for seponering av metenaminhippurat i forbindelse med annen antibiotikabehandling (2).

Metenaminhippurat og samtidig profylak-tisk behandling med antibiotika mot UVI
Ifølge de kildene RELIS har konferert, har ikke metenaminhippurat en plass i selve behandlingen av urinveisinfeksjoner, men brukes kun som profylakse (1, 3, 4). I preparatomtalen til metenaminhippurat er det spesifisert at langtidsprofylakse med preparatet først skal startes etter behandling med kjemoterapeutika eller antibiotika (3). Selv om behandling med metenaminhippurat er omdiskutert, kan preparatet ha effekt dersom man oppnår tilstrekkelig surgjøring av urinen. Da vil metenaminhippurat hydrolyseres og danne formaldehyd. Dette stoffet virker baktericid ved å inaktivere bakterieenzymer. En sur urin opprettholdes ofte av hippursyre som i seg selv virker bakteriostatisk (3). Det ble gjort en Cochrane-metaanalyse i 2007 av metenaminhippurat som profylaktisk behandling ved UVI. Seks studier ved UVI og åtte studier ved bakteriuri ble inkludert i analysen. Studiene indikerte at metenaminhippurat var gunstig som profylakse mot UVI hos pasienter uten anatomiske hinder eller fysiologisk dysfunksjon i urinveiene, men sett under ett var studiekvaliteten av blandet kvalitet. Analysen konklu-derer med at metenaminhippurat kan ha effekt og gir lite bivirkninger, men at det er behov for større randomiserte kontrollerte studier på dette området (5).

Med tanke på etterlevelse kan det være en fordel ikke å seponere metenaminhippurat ved kortvarig antibiotikabehandling av UVI dersom det er aktuelt å fortsette den forebyggende behandlingen med metenaminhippurat etter endt kur. Ved langvarig profylaktisk behandling med antibiotika, for eksempel trimetoprim, bør seponering av metenaminhippurat vurderes.

Ifølge nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten gjelder følgende ved behandling av residiverende ukomplisert cystitt (nedre UVI): Cystittene bør behandles som enkeltstående hendelser, og kontinuerligantibiotikaprofylakse bør unngås. Forebyggende strategier er livsstilsråd som rikelig væskeinntak, late vannet ved behov og tilstrebe full tømming av urinblæren ved vannlating. Som medikamentell og annen profylakse kan tranebær og metenaminhippurat redusere bakterienes bindingsevne og ha en viss effekt i forebyggingen av hyppig ukomplisert cystitt (6).

KONKLUSJON
Indikasjon for behandling med metenaminhippurat (Hiprex) er langtidsprofylakse ved kronisk residiverende urinveisinfeksjoner etter sanering av infeksjonen, og effekten av metenaminhippurat er avhengig av forutgående, effektiv behandling av UVI. Bruk av metenaminhippurat samtidig med antibiotika (profylakse eller behandling) med effekt på relevante urinveispatogener er unødvendig, men neppe skadelig. Ved samtidig bruk av andre antibiotika uten effekt på aktuelle urinveispatogener, bør metenaminhippurat ikke seponeres. Metenaminhippurat kan forårsake krystalluri når det gis sammen med sulfonamider, og kombinasjon med denne typen antibiotika er kontraindisert.

Referanser

  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Metenamin. www.legemiddelhandboka.no/ (11. juli 2011).
  2. RELIS database 2007; spm.nr. 4203, RELIS Vest. (www.relis.no/database).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Hiprex. www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 22. mai 2007).
  4. Lexi-drugs in Lexicomp. Methenamine. www.helsebiblioteket.no/ (14. juli 2011).
  5. Lee, BSB, Simpson JM et al. Methamine hippurate for preventing urinary tract infections (review). Cochrane Database Syst Rev 2007; 4: CD003265.
  6. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Infeksjoner i urinveiene. www.helsebiblioteket.no/microsite/Anti-biotikaretningslinjer. Sist oppdatert: 12. januar 2009.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2011 side 4.)