Vårt første møte med legemidler skjer gjerne svært tidlig i livet. Allerede som ­spedbarn introduseres vi for medisiner. Fra barnsben av vil de fleste – selv de mest friske og raske av oss – ha opparbeidet seg en viss kjennskap til ­legemidler. Erfaringene vil nødvendigvis variere fra person til person, avhengig av hyppighet og alvorlighetsgrad. Også opplevelsen rundt selve medisininntaket vil være høyst individuell.

Barn er ingen enkel gruppe å medisinere. Dels fordi organene er under utvikling, dels fordi vi vet for lite om hva våre minste foretrekker når det gjelder eksempelvis smak, tablettstørrelser og ulike legemiddelformer. Ofte tilpasses voksenmedisin til barn gjennom knusing og fortynning, det benyttes uregistrerte legemidler og ­preparater «off label». Oppfinnsomheten er stor, og savnet etter flere kliniske studier myntet på barn likeså. NFT setter nå søkelyset på dette brokete, men akk så sentrale området innen farmasien.

«Det er spesielt viktig å gjennomføre studier for å kartlegge virkningsmekanismer ved legemiddelbehandlingen av barn, og det med tanke på at stadig flere barn, inkludert de aller minste, behandles med flere legemidler», uttaler barnelege Betty Kalikstad. Hennes oppskrift er at Norge får et eget program for fagområdet pediatrisk ­farmakoterapi implementert i Forskningsrådet, i tillegg til at det må fokuseres på ­etterutdanning av helsepersonell.

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har nylig utarbeidet et ­strategidokument hvor de anbefaler at det etableres et norsk nettverk for pediatrisk legemiddelforskning. Ute i Europa er det også ting på gang, da det er iverksatt tiltak for å få flere medisiner tilpasset og godkjent til barn.

«Barndommen er menneskets hårdeste tid», skrev forfatter Knut Hamsun (1859–1952). Unger er og blir prisgitt voksnes handlinger og valg. Det gir derfor håp for fremtiden at flere krefter, både nasjonale og internasjonale, prioriterer å legge ­forholdene bedre til rette for våre yngste legemiddelbrukere.

(Publisert i NFT nr. 3/2012 side 5.)