Livet igjennom har vi et fundamentalt behov for å bli sett og ivaretatt av andre­ ­mennesker. Hvor trist er det vel ikke hvis ingen bryr seg om hvordan vi har det? I den private sfære er vi omgitt av en rekke «oppsynsmenn» som foreldre, partnere, barn og venner. De fungerer vekselvis som kritikere og støttespillere. Det oppleves både frustrerende og flott, men nødvendig, ja. Vi trenger alle noen som passer på oss.

I yrkeslivet er det naturlig å søke sammen innen egen profesjon. Plattformen støpes gjennom utdanning, karrierevalg, interesser og arbeidsoppgaver. Fellesskapet er et ­faktum, men vi ønsker som oftest noe mer: Vi vil at noen skal gå i bresjen for våre ­særinteresser. Altså organiserer vi oss.

Rundt 3100 av landets farmasøyter har valgt Norges Farmaceutiske Forening. Profesjons- og fagforeningen er unik – ingen over, ingen ved siden. Ikke desto mindre er oppdraget fylt med ærefrykt; å kjempe for medlemmenes rettigheter.

NFFs enestående posisjon gjenspeiles gjennom uavhengigheten. Foreningen favner alle farmasøyter på tvers av arbeidsgivere, arbeidsplasser, utdanningsnivå samt alder. Denne utgaven av NFT gir flere smakebiter på NFFs bredde. La deg oppdatere på ­status til Farmasøyters Etter- og VidereUtdanning (FEVU), få innsikt i hvordan juridisk bistand oppleves i praksis, og bli kjent med det nye styret i NFF-D, forum for apotekere.

Tidsskriftet ser også nærmere på fjorårets arbeidsmiljøundersøkelse i primærapotek. Denne gang kommer apotekkjedeledelsene, en arbeidslivsforsker og Comte Analysebyrå til orde. Det avdekkes her uenighet om hvor kvalitativt god NFF-A-­undersøkelsen er. Metodiske svakheter til tross, det hersker liten tvil om undersøkelsen som temperaturmåler på hvordan apotekansatte betrakter sin arbeidssituasjon.

Å ivareta farmasøytenes interesser vil nødvendigvis skape oppstyr til tider. Det ­behager ikke alltid alle (mot)parter, men slik må det være. Slik skal det være.

(Publisert i NFT nr. 5/2012 side 5.)