Legemidler er ment å hjelpe. De skal ta knekken på det som er ondt og vondt av kroppslig smerte og sykdom. Men brukes medikamenter feil, bevisst eller ubevisst, kan de volde stor skade. De kan sågar være dødbringende. Denne dualismen må vi dessverre lære å leve med.

For å takle legemidlers janusansikt har vi et viktig redskap: kunnskap. Kartlegging av årsaker, sammenhenger og tendenser er en forutsetning for å kunne begrense og ­forebygge uønskede effekter. Her står overvåkning av forgiftninger, uforskyldte som selvforskyldte, sentralt.

Som kompetansesenter er Giftinformasjonen en spydspiss i så måte. De opplever nå at en stadig økende andel av henvendelsene gjelder legemiddeleksponeringer. Paracetamol utgjør eksempelvis en betydelig del av denne statistikken, en urovekkende utvikling som må følges nøye. Rådgivningstjenesten avdekker altså spesifikke ­problemområder, og gir dermed myndighetene anledning til å prioritere innenfor informasjons- og forebyggingsfeltet.

Men Giftinformasjonen alene kan ikke tegne et fullstendig bilde av forgiftningssituasjonen. De må bistås av nasjonale helseregistre.

Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og forgiftningsepikriser fra sykehusene er i denne temautgaven av NFT blitt vurdert som kilder, i tillegg til blant annet ovennevnte institusjon. Det påpekes her at ulik kodepraksis vanskeliggjør arbeidet med å få en total oversikt. Å innføre ATC-koding på sykehusene ville hjulpet betraktelig. Samtidig ­etterlyses relevante tall fra nasjonale levekårsundersøkelser, da dataene som ­­fore­­­lig­ger per i dag er svært begrenset.

«Forandre seg kan ingen, forbedre seg kan alle», skal den tyske medisiner, forfatter og filosof Ernst von Feuchtersleben (1806–49) ha uttalt. Det er lov å håpe på positive ­endringer som gir større innsikt i landets forgiftningsproblematikk innen legemiddel­området.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2012 side 5.)