Å ha god helse er noe vi som lever i den privilegerte delen av verden nærmest tar for gitt. Vi er opptatt av å pleie kropp og sjel, vi krever at leger er faglig ­opp­­-daterte og gir oss den beste oppfølging, vi heier på at det settes store ressurser inn på å utvikle nye humanlegemidler. Men hvordan står det til med dyrehelsen? Er vi like interessert i den?

For 17 år siden ble Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter (VETLIS) ­etablert, som et dyrenes svar på RELIS. Produsentnøytral informasjon, kvalitetssikring og dokumentasjon er stikkord for kunnskapsbanken. Til å begynne med var det stor pågang fra vitebegjærlige farmasøyter, men i nyere tid har interessen dabbet av. I dag kommer et overveldende flertall av forespørslene fra veterinærer og veterinær­myndigheter. Hva har skjedd?

«Nedgangen i henvendelser fra farmasøyter har vært markant de seneste årene, og vi er nok ganske sikre på at det er apotekreformen som er årsak til denne negative ­utviklingen», uttaler professor Nils Søli til NFT. Både han og Marit Bangen – sistnevnte primus motor og daglig leder – er betenkte over situasjonen. De håper at apotekansatte farmasøyter nå våkner og i større grad retter oppmerksomheten mot veterinærmedisin.

De to kollegaene synes dessuten at feltet får urovekkende lite fokus i så vel ­grunnutdanning som etterutdanning av farmasøyter. Etter nedleggelsen av VETT er det magert med kurstilbud når det gjelder veterinære legemidler, for apotekkjedene ser ikke ut til å prioritere dette fagområdet i sine internkurs. Kanskje det ferske Apokus kan komme på banen her?

«Dyr har ingen annen gud enn menneskene», heter et dansk ordspråk. De er med andre ord prisgitt vår velvilje og evne til å ta vare på dem.

(Publisert i NFT nr. 9/2012 side 5.)