Liberaliseringen av apotekvesenet i Norge skjedde med ekspressfart, i første omgang takket være utålmodige myndigheter og senere ved hjelp av sultne utenlandske aktører. Det var ikke lett for den «vanlige» farmasøyt å henge med i svingene med tanke på alt som foregikk av posisjonering, oppkjøp og kompaniskap. Skulle du av og til ønske at du hadde en skjematisk fremstilling av denne utviklingen? Cand.pharm. Yngve Torud presenterer i februar-utgaven av NFT en informativ oversikt over de store omveltningene apotekvesenet gjennomlevde i perioden 1992–2002, basert på et foredrag han holdt på fjorårets Farmasidager. Ironisk nok har vår nære fortid allerede rukket å bli plassert under farmasihistorisk seksjon. Det sier alt om hvor hurtig historien skrives i våre dager.

Falske legemidler er et akselererende samfunnsproblem. Ifølge Verdens helseorganisasjon representerer forfalskninger trolig 10% av alle legemidler som omsettes globalt i dag, og hardest rammet i så måte er u-land. Dette er en svært skremmende utvikling, men heldigvis finnes det mennesker som tar opp kampen. En gruppe farmasøyter har eksempelvis gjennom Vitusapotek AS deltatt i bistandsprosjekter i Asia og prøvd ut en minilab for å avsløre juksemedisin. De fire har erfart at farmasøyter spiller en sentral rolle i denne type arbeid: «Legene gjør en stor innsats når det gjelder diagnostisering og behandlingsvalg. Kvalitetssikring av legemiddelforsyningen kan de imidlertid lite om.» Farmasøytens kompetanse er med andre ord unik og bør verdsettes deretter.

Klinisk farmasi er et annet område hvor tverrfaglig samarbeid er nøkkelen til å oppnå optimale resultater. Cand.pharm. Cathrine Kjeldby driver et prosjekt innen klinisk farmasi på Rikshospitalets barneklinikk og på Sykehusapotekenes fagdag i november i fjor holdt hun et foredrag om dette arbeidet. Pågangsmot og faglig trygghet er nødvendig for å lykkes med kliniske tjenester, mener hun. «(...) det tar tid å innarbeide en slik service, så ikke la deg knekke av at legen ikke alltid tar dine forslag til følge. Det kommer alltid nye pasienter med potensielle legemiddelrelaterte problemer», skriver Kjeldby i sitt sammendrag i tidsskriftet.

Det farmasøytiske forskningsmiljøet i Norge har over lengre tid blitt veid og målt og omsider er evalueringsrapporten klar. Evalueringskomiteens dom er at de tre universitetene som utdanner farmasøyter må samarbeide tettere. Komiteen oppfordrer bl.a. til at det etableres et nasjonalt samordnende organ og en felles strategi for denne type forskning. Dette er en realitet som utdanningsstedene må forholde seg til. I denne utgaven kan du lese de respektive instituttledernes kommentarer til rapporten.

(Publisert i NFT nr. 2/2007 side 5.)