Med avfyringen av nyttårsrakettene gikk selve startskuddet for Norges Farmaceutiske Forenings store jubileumsår, 2008. Endelig er tiden inne til virkelig å vise omverdenen hvilken ­betydelig posisjon farmasøytene har som yrkesgruppe. Stiftelsesåret 1858 er intet mindre enn unikt. Det er ikke mange, om noen, som kan vise til en 150-årig organisasjonshistorie i norsk arbeidsliv.

For så langt vi har kunnet bringe på det rene, er NFF landets ­eldste profesjonsforening. Til sammenlikning dannet typografene sin organisasjon først i 1872, mens ingeniørene og legene ­fulgte etter i henholdsvis 1874 og 1886. Om vi også kan ­karakterisere NFF som landets eldste fagforening, se det blir et definisjonsspørsmål.

I 1850-årene eksisterte det ikke arbeidstaker- eller arbeids­giverforeninger med formål å regulere lønns- og arbeidsforhold. Det var i virkeligheten utenkelig den gang, som det heter i vår forenings 100-årsjubileumsskrift fra 1958. Hvis vi tenker på ­fagforeninger slik vi kjenner dem i dag, ble ikke NFF en ren ­fagforening før et stykke ut på 1900-tallet. Men hvis vi ser på samfunnslivets innretning på stiftelsestidspunktet, og hvilke muligheter og begrensninger NFFs grunnleggere sto overfor i sin samtid, stiller det seg annerledes. Foreningen talte tidlig «sine ubefordrede medlemmers sak» og tok opp spørsmål som ansiennitetsregler og pensjon. Slik sett må vi kunne si at ­farmasøytene var pionerer innen en gryende bevegelse. Det er dermed fristende å kalle nettopp NFF for landets eldste ­fagforening.

Lykke med det stolte jubileumsåret!

(Publisert i NFT nr. 1/2008 side 5.)