Apotekloven av 2001 står overfor endringer. Revisjonsarbeidet har allerede pågått i flere år, med Statens legemiddelverk i førersetet. En bred sammensatt referansegruppe, bestående av ­forskjellige aktører innen bransjen, har behandlet ulike tema. Prosessen har vært grundig og høstet lovord fra flere av de involverte. Så da Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ­sendte ut sine forslag til endringer i apotekloven og apotek­forskriften, skapte det ikke den helt store uroen innen bransjen. Selvsagt finnes det innvendinger, men generelt sett får mange av ­departementets endringsforslag støtte.

Det som derimot skaper rabalder er vurderingen av eierbegrensningsreglene for tilvirkere, som HOD har bedt Legemiddelverket å se spesielt på. En gruppe med de mest sentrale interesse­organisasjonene har deltatt og utarbeidet en rapport. Problemet er at partene her føler seg overkjørt av Legemiddelverket, da de mener innspillene deres har fått lite eller intet gehør. Rapporten er etter deres oppfatning delvis mangelfull, med delvis feil ­vinkling.

Kritikken går blant annet på unnlatelse av drøfting av hvorvidt hensynene bak eierbegrensningsreglene også gjør seg ­gjeldende i dag, hvilket ikke minst Konkurransetilsynet påpeker. En oppheving av regelverket kun fordi Legemiddelverket har vansker med å håndheve dagens regler, synes meningsløs. «Selv om arbeidsgruppen ikke har konkludert entydig med ­hensyn til om man fortsatt skal forby industrielle tilvirkere å eie apotek eller ikke, bærer rapporten preg av at Legemiddelverket ønsker å oppheve forbudet», heter det i en av de mange ­uttalelsene som er vedlagt arbeidsgrupperapporten.

Det kan synes som om Legemiddelverket i eierskapsspørsmålet virkelig lytter til Bøygen og er villig til å «gå utenom», lik Peer Gynt. Men å velge minste motstands vei når man møter problemer, gir dessverre ingen langvarig lykke.

(Publisert i NFT, nr. 2/2009 side 5.)