Farmasifaget gir uendelige valgmuligheter. Som legemiddel­ekspert kan du velge mellom roller som oppdager, utvikler, ­forvalter og veileder. Men uansett ståsted, målet er alltid det samme - å forbedre menneskers helse og livskvalitet.

«Farmasi som fag kan ikke settes i bås. Det er på mange måter en blanding mellom flere profesjoner», uttaler professor Natasa Skalko-Basnet ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø. Galenikeren vet hva hun snakker om, med jobberfaring fra store deler av Europa og ikke minst Asia. I fattige Nepal, med sine 28,5 millioner innbyggere og kun noen hundre farmasøyter, har Skalko-Basnet vært med på å bygge opp farmasiutdanningen i byen Pokhara. Her i Norge brenner hun for større samarbeid mellom universitetene og mer fokus på videreutdanning.

Jan Erik Olsen er ansatt i Ayanda (tidligere ProBio Nutra­ceuticals) som formuleringsansvarlig og trives som fisken i ­vannet. I kosttilskuddbedriften jobber han med produktutvikling og har kolleger fra andre yrkesgrupper som utfordrer ham faglig. Olsen verdsetter erfaringen som apoteker i Vitus-kjeden, men angrer definitivt ikke på at han valgte å skifte beite for et par år siden.
Cand.pharm. og dr.scient. Ann Mari Holsæter, for øvrig tidligere kollega med Jan Erik Olsen i ProBio, er i likhet med professor Skalko-Basnet opptatt av å oppfordre flere farmasøyter til å ta doktorgrad. «Farmasien trenger folk med spisskompetanse», mener Holsæter. I år begynte hun som kvalitetsansvarlig i Biotec Pharmacon, og her skorter det ikke på interessante oppgaver i et dynamisk miljø. Firmaet holder for tiden på å utvikle et eget legemiddel i fase tre.

«Hvor det er arbeid, er det lykke» sier et ordtak. I nord har de åpenbart klart å skape spennende og varierte arbeidsplasser for farmasøyter. Det er gull verdt. For personer som gløder for faget er og blir de beste reklameplakater for rekruttering til profe­­sjonen – og landsdelen.

(Publisert i NFT nr. 5/2009 side 5.)