Veiviserne
Noen må gå i bresjen for faget og vise vei.
En profesjons posisjon og utvikling vil alltid være avhengig av interne drivkrefter. Å erobre nytt land og vinne bred anerkjennelse kommer sjelden av seg selv. Noen må gå i bresjen for faget og vise vei.
Klinisk farmasi er et område som seiler i kraftig medvind. Klinisk farmasøyt Hilde Sporsem har opplevd den rivende utviklingen på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun var en av de to første farmasøytene som begynte å arbeide ved en intensivavdeling i Norge. Fra en tilbaketrukket tilværelse som observatør for 13 år siden til å bli fullverdig medlem av tverrfaglige team, er hun nå en svært ettertraktet kollega blant leger og sykepleiere i legemiddelrelaterte spørsmål. Hilde Sporsem sier til NFT at hennes største ønske for fremtiden er å få mer spesialiserte farmasøyter på ulike felt. Vi har fulgt henne en helt vanlig dag på jobb.
Hvordan vise omverdenen at apotek er langt mer enn kun et kontroll- og salgssted for legemidler? Til alle tider har helsemyndigheter, og også bransjen selv, etterspurt dokumentasjon på merverdien apotekansatte tilfører samfunnet utover ordinær reseptekspedisjon. Våren 2016 gikk Apotekforeningen og Apokus sammen om å kartlegge slike tjenester. Resultatet av studien foreligger nå, og den viser blant annet at det ble gitt tilleggsinformasjon/veiledning i 60 prosent av ekspedisjonene. Det er krevende for alle involverte å gjennomføre studier som dette, men innsatsen vil betale seg på sikt.
Å formidle fagstoff på en forståelig måte for allmennheten, er et av hjertebarna til Hedvig Nordeng, professor på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Gleden smitter over på studentene. En skriveoppgave, initiert av Nordeng, førte til fagmedarbeiderstilling i Store norske leksikon for masterstudent Tor Halvor Johansen.
«Hvis du vil komme noen vei, så gå noen vei», mente den amerikanske politikeren Sam Rayburn (1882–1961). Det nytter ikke å sitte stille, for da vil ikke faget utvikle seg. Bevegelse fremad er det som teller!
(Publisert i NFT nr. 3/2017 side 5)