«Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre», uttalte William «Bill» Jefferson Clinton (1946–) i sin tiltredelsestale som USAs 42. president i 1993. 

Å hevde at alle forandringer er av det gode, vil være en for drøy påstand. Men skal man komme noen vei her i verden, er endringer uunngåelig. Og, noen må tørre å gå foran – noen må våge å utfordre det etablerte.

Norges Farmaceutiske Forening er intet mindre enn en bauta innen vårt nasjonale arbeidsliv. Gjennom 159 år har landets eldste fagforening kunnet følge dannelsen av det moderne Norge, en velferdsstat av rang. Parallelt med samfunnsendringene har Farmaceutene måttet se på sin egen struktur og funksjon. Et modig skritt ble foretatt da foreningen i 1908 vedtok å «kaste» ut apotekerne fra medlemsmassen. 

Med liberaliseringen av apotekmarkedet ved årtusenskiftet innså imidlertid ­Farmaceutene at det var nødvendig å foreta noen sentrale grep. Apotekernes stilling ville endres med kjedenes inntog, og det var ønskelig å favne den nye gruppen driftskonsesjonærer. Da Representantskapet (RS) møttes i november år 2000, var det enighet om å ønske ­apotekerne velkommen inn i NFF-varmen igjen. Måneden etter ble et organisasjonsutvalg nedsatt, og blant endringer som fulgte var nedleggelse av faste utvalg og opprettelse av en femte seksjon, NFF-D (senere omdannet til forum i likhet med NFF-P).

Vil noen i dag si at dette var et feilgrep? Neppe. I skrivende stund teller NFF-Ds ­medlemmer 427, et tall som jevnlig stiger, og arrangementet Apotekerdagen er blitt en formidabel suksess.

Arbeidslivet og -markedet er omskiftelig som aldri før. Hvis Farmaceutene vil fortsette å henge med i tiden, er det nødvendig å handle. På årets RS-møte ble det således bestemt at et nytt organisasjonsutvalg skal nedsettes, og utvalgets rapport skal etter hvert på høring internt i foreningen. Det er altså fullt mulig for deg som NFF-medlem å komme med innspill i denne prosessen, så hiv deg med i debatten!

(Publisert i NFT nr. 10/2017 side 5)