På tampen av fjoråret slo det gnister i farmasifaglige kretser. Legemiddelverkets rapport «Bytte av biologiske legemidler i apotek?», levert 15. november 2012, har tent ­argumentasjonslysten til mang en fagperson. Konklusjonen om at Norge nå er moden for å myke opp apotekloven, slik at biotilsvarende legemidler kan settes på byttelisten, møtes med skepsis og undring fra flere hold.

Mens myndighetene mener de er fremtidsrettet, er ekspertise innen farmasøytisk industri og andre legemiddelkyndige av en helt annen oppfatning. Hovedinnvendingen er at biotilsvarende legemidler kun kan karakteriseres som liknende, ikke fullverdig like legemidler. Forslaget om å legge til rette for bytteordning i apotek betegnes i dag som prematurt. Innsigelsene går på at mangelfull sporbarhet vanskeliggjør arbeidet med bivirkningsovervåking, det eksisterer for få kliniske studier på området, legens ­involvering i pasientbehandlingen begrenses samt en for ensidig fokusering på ­økonomi gjennom målsettingen om lavest mulig pris.

Hva gagner egentlig pasienten best? Dette må til sjuende og sist ha høyeste ­prioritet. For å få bedre kunnskap om det aktuelle emnet, vil det lønne seg å innhente resul­tater fra flere byttestudier. Det må være hevet over enhver tvil. Spørsmålet er bare om ­myndighetene har tålmodighet til å vente? Signaler fra Legemiddelverket tyder ­imidlertid på det motsatte.

En ting er sikkert: Diskusjonen vil garantert rulle og gå fremover. Forhåpentligvis ­kommer det noe godt ut av dette, i og med at det er så stort fokus på temaet før ­myndighetene kommer med sitt eventuelle høringsforslag. I høringen vil alle berørte parter få anledning til å uttale seg. Her forventes det at ingen brenner inne med vektig argumenter, det være seg for eller mot bytteordning. Uansett, vi bringer debatten der den hører hjemme – i NFT.

(Publisert i NFT nr. 1/2013 side 5.)