Da landets første fagforening ble dannet den 2. november 1858, var det ikke gitt at den skulle bli en stayer i norsk arbeidsliv. Små skritt ble tatt i starten, men de var helt avgjørende for eksistensen. Norges ­Farmaceutiske Forening hadde medlemmer som ville noe – sammen.

«Men hvor møisommelig og afbrudt den Vei, den farmaceutiske Forening i de ­forløbne Aar har havt at vandre, end har været, ville vi dog altid finde den betraadt af en Flok Standsfæller, der i varm Interesse for sin Stilling og i Forstaaelsen af den Kraft, der ligger i en kollegial Samvirken, har ofret den sine Fristunder og søgt at udvikle blandt sine Kolleger den samme Interesse for den farmaceutiske Gjerning og de Spørgsmaal, der berøre dem, som den, hvoraf de selv have været besjælede», sa formann Gustav Hansen under 25-årsjubileets festmiddag (Farmaceutisk Tidsskrift nr. 20–21/1883).

Å bevare vitaliteten gjennom mer enn 160 år må betegnes som et kunststykke i seg selv. Det vitner om en imponerende evne til å tilpasse seg samtiden. Endringsviljen er intet mindre enn selve livsnerven, og det er denne urkraften vi ser i Farmaceutene i dag.

Representantskapet har nå sagt ja til å fornye vedtektene. Den siste store endring av vedtektene var i 1983 og før der igjen i 1951. Skal organisasjonen være liv laga, må slike selvransakelser finne sted med jevne mellomrom.

Kretsene forsvinner, men regioner og distriktsgrupper oppstår. Også i nye ­Farmaceutene vil medlemmene være selve bærebjelken i konstruksjonen. Og de ­tillitsvalgte vil, som alltid, fungere som tannhjul i det store maskineriet. Uten deres interesse og innsats stopper ganske enkelt apparatet opp.

«Det er lysten som driver verket», ifølge et nordisk ordtak. Alle medlemmer, fra de ­yngste til de eldste, kan være med på å skape nye Farmaceutene. Har du et ønske om å delta, er 2020 et svært gunstig tidspunkt!


(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 5)