Endelig! For en måneds tid siden ble apotek og tjenestene som utføres der ­«oppdaget» av media. Ikke uventet var det en kritisk legerøst som sparket det hele i gang. Legestanden er kjent for å få oppmerksomhet, dessuten elsker ­pressen konflikter. Selveste helse- og omsorgsministeren har uttalt seg, det må ­betegnes som et aldri så lite scoop av Varden i Telemark.

Når sant skal sies, er det ikke første gang det fokuseres på tester i apotek. Salg av tester til selvdiagnostikk fikk mye (negativ) publisitet allerede i 2006. Stridens eple i dag er helsetester utført av apotekpersonale.

Når ble det smertefritt å gå nye veier? Fremskritt møter ofte motstand. Skal vi tørre å utfordre, må vi også tåle å bli gransket i offentlighetens lys. Vi skal derfor ønske erfarne opponenter velkommen inn i diskusjonen. Og, vi må ikke la oss skremme av kvalifisert synsing.

Argumentene som serveres, både pro et contra, er viktig å ta med og vurdere. Det er ubehagelig å bli beskyldt for baktanker om økt profitt og mersalg av medisiner. Det må respekteres at ikke hver bidige arbeidstaker føler seg like bekvem med å bevege seg utenfor egne kjerneoppgaver. Hvem har forresten sagt at alle skal gjøre alt?

Å tenke nytt impliserer gjerne tverrfaglig arbeidskraft. Bioingeniørene, med sin ­ekspertise på mulige feilkilder og analyseusikkerhet, har kastet seg inn i menings­utvekslingen. I dag finnes det flere apotek som har ansatt sykepleier. Hvorfor ikke inkludere en bioingeniør i staben?

Det heter seg at all reklame er god reklame. Blesten rundt apotek og de ansattes spekter av arbeidsoppgaver skal ikke undervurderes. Er det ikke synlighet vi ønsker da?

«Ingenting er så fastslått at man ikke kan si noe nytt om det», ifølge den russiske ­forfatteren Fjodor M. Dostojevskij (1821–81).

Vi istemmer: Ai, ai for en artig krig! La ordskiftet leve!

(Publisert i NFT nr. 6/2013 side 5.)