Det er ikke hverdagskost for farmasøyter å ha en kollega på Stortinget. Denne ­høsten skjedde det: Etter flere titalls år er yrkesgruppen atter representert i Norges ­nasjonalforsamling. Sveinung Stensland, utdannet cand.pharm. i 1997, sitter nå på rogalandsbenken for Høyre, som fast møtende vara for helseminister Høie. Naturlig nok ligger det et spenningens slør i luften over de farmasifaglige kretser.

For det må være lov å ha forventninger til Stensland. Han har vært i politikken i over ti år, om enn på kommune- og fylkesnivå, og innehatt en rekke sentrale posisjoner. Som blant annet leder av Rogaland Høyre og gruppeleder for Høyre i Rogaland fylkesting, burde ­haugesunderen være fortrolig med både politiske irrganger og utøvelsen av selve ­håndverket. Og nå er han altså tildelt en plass i Stortingets helse- og omsorgskomité. Det betyr at han vil ha farmasøytenes øyne på seg i flere år fremover.

Men hvor mye kan egentlig én mann prege den nasjonale helsedebatten i farmasipolitisk retning? Det viktigste må være at profesjonen har en representant i maktens korridorer. Om ikke Stensland kan utrette underverker, er det å håpe at han vil markere seg og sette spor. For det er en kjensgjerning at mange hungrer etter en «synlig» farmasøyt, et forbilde å strekke seg etter.

I et intervju med NFT bedyrer Sveinung Stensland nettopp å være en handlingens mann. Den ferske stortingsrepresentanten er imidlertid klar på at han ønsker seg mer offensive kolleger. Etter hans syn må «flere farmasøyter ta steget ut av informasjonsrommet og inn i det offentlige rom».

«Ingen kommer undan politiken, för att man är servil och snäll» sang den svenske artisten Marie Bergman på 1970-tallet. Kanskje tiden er inne for å bli litt modigere og følge Stenslands oppfordring?

(Publisert i NFT nr. 11/2013 side 5.)