Fra gammelt av er tromsøværingene vant til barske forhold. Generasjoner har blitt satt på prøve i sin streben etter å leve, for ikke å si overleve, i dette nordlige hjørne av kloden. Egenskaper som tilpasningsevne og kreativitet har vært tvingende nødvendig.

Med sin beliggenhet har Tromsø utfordret, men også beriket sin befolkning. Mang en  spektakulær polarekspedisjon har utgått herifra, godt hjulpet av lokale skippere og  fangstmenn. Verdifull førstehåndskunnskap om Arktis har bidratt til å sette Norge på  verdenskartet. Også i vår egen tid fortsetter det arktiske eventyret.

Tromsø-området er nå sentrum for en fantastisk konsentrasjon av knowhow innen  bioteknologi. Klyngen BioTech North teller rundt 30 bedrifter som sysler med marin  bioprospektering. De er intet mindre enn verdensledende innen forskning på bioaktive substanser fra Arktis. Her er et hav av spennende forskningsmuligheter, ikke minst for  farmasøyter. Vekstpotensialet for sysselsetting er meget lovende, ifølge klyngeleder Asbjørn Lilletun, som ser svært optimistisk på bransjeutsiktene. «Jeg føler at mulighetene for et moderne gullrush er til stede», uttaler han til NFT.

Farmasiutdanningen i Tromsø runder 20 år i 2014. Vårt nordligste universitet er modig nok til å være først ute med det såkalte 3 + 2-løpet, men som kjent går ikke alltid  omleggingsprosesser helt smertefritt for seg. Representanter for 2011-kullet melder om en enormt krevende studietid, og er ikke udelt begeistret for rollen som forsøkskaniner. Ledelsen innser at alt ikke har gått knirkefritt, men er likevel ambisiøs på vegne av  universitetet. «Vi har vært helt klare på å holde oppe kravet om et høyt faglig nivå», poengterer instituttleder Thrina Loennechen.

«Lykken står de dristige bi», ifølge den romerske forfatter Vergil (70–19 f.Kr.). La oss håpe at både utdanningen og forskningen i nord lykkes med sine bedrifter.

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 5.)