Folkehelsen i Norge har forbedret seg formidabelt siden midten av 1800-tallet. Den gang var gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn under femti år, ifølge Store norske leksikon. I dag kan vi plusse på tretti år eller mer. Uten medisinsk forskning og utvik­ling ville ikke denne progresjonen vært mulig.

Det faktum at nasjonen består av stadig flere alderspensjonister, har sine samfunnsmessige utfordringer. Den såkalte eldrebølgen, med 68-generasjonen i front, skyller nå innover oss med betydelig kraft. Dette vet myndighetene så inderlig vel. Men er helsevesenet godt nok rustet til å takle alle sammensatte og kroniske sykdommer som nødvendigvis må følge i kjølvannet av en aldrende befolkning?

Vi er avhengig av klinisk forskning for å bringe nybrottsarbeidet innen medisin videre. Ikke minst er det behov for målrettede legemidler, som kan spare samfunnet for store kostnader. Realiteten er at mange legemiddelfirmaer dessverre gir opp og flytter ut sine forskningsavdelinger på grunn av den fragmenterte næringspolitikken landet fører.

MSD Norge er et hederlig unntak, selv om også denne bedriften ser med bekymring på situasjonen. De ønsker blant annet at landet skal følge USA og EU når det gjelder seks måneders patentforlengelse på legemidler for barn. Administrerende direktør Andreas Berg peker på svekket konkurranseevne på flere plan: «Det er også en utfordring å argumentere for satsing på kliniske studier til Norge når man ender opp med kortere patent enn landene rundt oss.» Han er oppgitt over manglende helhetstenkning, og at legemidler kun blir betraktet som en utgiftspost.

Hvilket politisk parti vil være først ute med å sette legemiddelpolitikk som satsings­område i sitt program? Toget for valgkampen i år er trolig gått, men hva med stortingsvalget i 2013? Vi venter i spenning.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2011 side 5.)