Å være forsker betyr at du må dyrke barnlige egenskaper som nysgjerrighet, oppfinnsomhet og ivrighet. Men dét alene holder ikke. Forskeren må også besitte kvaliteter à la en toppidrettsutøver; tålmodighet, utholdenhet, besluttsomhet og ikke minst, talent. For han bør prestere.

At legemiddelforskning og -utvikling har sine likhetstrekk med idrett, er soleklart. Mange vil hevde at det å gamble med enorme pengesummer, tid og ressurser i påvente av resultater som til overmål kanskje aldri oppnås, kan sammenfattes i ett eneste ord: risikosport. Men det finnes altså djerve mennesker som tør å satse, vel å merke så lenge de har sponsorer i ryggen. Og det skal lille Norge være glad for.

For det foregår mye og svært spennende grunnforskning på bioteknologifronten her til lands anno 2010. Det vesle firmaet PCI Biotech på Lysaker er ett eksempel. De har utviklet fotokjemisk internalisering, en lokal behandlingsteknologi som er designet for å hjelpe cellegift inn i kreftceller. Nå testes et lyssensitivt legemiddel ut i en fase I-studie i England, og resultatene er meget gode. Slikt blir det internasjonal oppmerksomhet av.

En av dem som sitter midt i smørøyet, er cand.pharm. Karin Nord, farmasøytisk direktør i PCI Biotech. Hun uttaler følgende til NFT: «I farmasøytutdanningen lærer vi alt om legemidler, fra A til Å. Når jeg jobber i et så lite selskap, får jeg virkelig brukt all den kunnskapen.» I likhet med sine kolleger priser hun seg lykkelig over givende oppgaver i et inspirerende miljø.

Det er som kjent ikke alltid størrelsen det kommer an på. Selv på en arbeidsplass med kun fem ansatte kan store ting skapes.

 (Publisert i NFT nr. 5/2010 side 5.)