Etterlikninger har funnet sted til alle tider. Den dypereliggende årsaken er menneskets sterke trang til suksess. I håp om å forbedre egen situasjon (psykisk og/eller fysisk), søker vi samme «trylleformler» som våre idealer. Et godt utseende, raske penger og berømmelse er attraktive mål. Vi ynder å ta etter våre forbilder, samtidig som vi slipper å finne opp kruttet på nytt.

Enkelte gjør storindustri av å kopiere fremgangsrike produkter. Markedet florerer således av imiterte merkevarer, eksempelvis innen kles- og skodesign. Disse piratvarene er som oftest av dårligere kvalitet enn originalene, men ut over det harmløse. Langt verre er det når populære artikler innen trygghet og helse forfalskes. Da må alarmklokkene ringe, for det kan fort bli et spørsmål om liv eller død.

Falske legemidler er dessverre meget god butikk, grunnet lav strafferamme og høy fortjeneste. Farmasøytisk kriminalitet brer seg i ekspressfart, spesielt via netthandel. Det er et kjempeproblem, som kun kan stagges ved strammere regelverk og systematisk folkeopplysning.

Både Legemiddelverket og legemiddelindustrien er utålmodige, mens Tollvesenet fortviler. Tiltak som foreslås er langt strengere straffer, og at Tollvesenet må gis tillatelse til å beslaglegge og destruere ulovlige legemidler.

Skremselspropaganda à la effektive røykesluttkampanjer må til for å gjøre publikum oppmerksom på hvor farlig denne industrien er. En relevant vri på slagordet «røyking dreper» burde være mulig.

Nok en gang befinner farmasøyten seg i en sentral posisjon, nå i forhold til å fange opp og registrere bivirkningstilfeller. Apotek er uovertruffent som en lavterskel helsetjeneste.

«Et menneske er utgangspunktet for sine handlinger», skrev den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.). Det nytter altså ikke å sitte på gjerdet og se på at de kriminelle skor seg på forbrukernes uvitenhet. Her må det tas affære på flere plan.

(Publisert i NFT nr. 5/2011 side 5.)