«Frihet er retten til å gjøre alt loven tillater», skrev Charles-Louis de Secondat Montesquieu (1689–1755) i sin tid. Den franske forfatteren og politiske filosofen er kjent for maktfordelingsprinsippet, det vil si at politisk makt bør fordeles mellom tre ­uavhengige institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Montesquieus ideer kommer til uttrykk i menneskerettserklæringene i både den franske og ­amerikanske forfatning, og de har ikke minst vært en viktig inspirasjon til utformingen av vår egen grunnlov (kilder: Wikipedia og snl.no).

Etter nærmere to hundre år har fremdeles Norge sin grunnlov, men tilnærmingen til det europeiske samarbeidet i nyere tid har satt sine spor. EØS-avtalen, som trådte i kraft i 1994, har gitt landets myndigheter og politikere en rekke utfordringer. «Norge er et lydrike under EU», uttalte eksempelvis Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, til NA24 da statsminister Jens Stoltenberg trumfet gjennom EUs omstridte tjenestedirektiv i 2008. Aarebrot trakk paralleller til unionstiden med Danmark, og viste til at den berømte selvråderetten aldri blir brukt. Våren 2011 kom imidlertid landets første nei, da vi brukte reservasjonsretten overfor EUs postdirektiv. Utfallet av denne EØS-konflikten er ennå ikke kjent.

I mellomtiden skyller flere europeiske problemstillinger innover lille Norge. EFTAs ­overvåkingsorgan ESA har i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjort det klart at sykehusapotekene trolig må reorganiseres. Apokjedens klage nummer to er behandlet, og kjeden får langt på vei medhold fra Brussel i at publikumsutsalgene bør konkurranseutsettes. «Det er ikke en statlig oppgave å drive butikk», hevder Lars Birkeland, adm. dir. i Apokjeden, overfor NFT. Blant ansvarlige myndigheter er det ­foreløpig ingen som har tatt seg friheten til å kommentere saken. Men innen utgangen av oktober må HOD nødvendigvis ta bladet fra munnen, for da krever ESA et svar.

(Publisert i NFT nr. 10/2011 side 5.)