«Man verdsetter ikke sunnhet før man har vært syk», ifølge et svensk ordtak.

Koronapandemien har lært oss mange ting, men den viktigste oppdagelsen er trolig erkjennelse av egen sårbarhet. Vi har fått det rett i fleisen: Vi er ikke ­uovervinnelige, vi trenger beskyttelse.

Hvordan hadde verden sett ut uten ­vaksinenes eksistens? Det er noe vi i det moderne samfunn knapt kan forestille oss. I kampen mot sykdomsfremkallende mikroorganismer er vi totalt avhengige av effektive midler, slik at det store ­flertallet kan opprettholde et velfungerende immun­forsvar.

SARS-CoV-2-virusets fremmarsj har skutt fart i vaksineutviklingen. Slik sett har dette koronaviruset gitt et skjerpet globalt fokus på nødvendigheten av så vel vaksineforskning som beredskap. Covid-19 er ingenlunde den første verdensomspennende infeksjonssykdommen menneskene er vitne til, og den vil heller ikke bli den siste.

Spørsmålet om hva den enkelte nasjon kan og vil bidra med når det gjelder produksjon av vaksiner, melder seg. Norske myndigheter besluttet eksempelvis å legge ned Folkehelseinstituttets vaksine­produksjon i 2017. Etter å ha stått i en pandemi i ­lengre tid, er det imidlertid politisk vilje til å se ­nærmere på Norges bidrag – i en eller annen form.

Etter initiativ fra Sverige vurderer de ­nordiske landene nå mulighetene for felles vaksineproduksjon. De respektive ­landenes innovasjon, utvikling- og produksjons­kapasitet kartlegges, og både offentlige og private virksomheter skal under lupen. Norden, med sine rundt 27,5 millioner ­innbyggere, vil garantert ha større slagkraft når landene står samlet. Det vil igjen kunne gi et bredere arbeidsmarked for farma­søyter. En styrket legemiddelindu­stri kommer alle parter til gode. Det knyttes derfor store forventninger til studien som skal foreligge denne våren.

I mellomtiden kan du rigge deg til i godstolen og lese et bredt utvalg av artikler i denne NFT-utgaven med vaksiner som tema.


(Publisert i NFT nr. 2/2022 side 5)