Ingunn Tho
Fagredaktør
E-post: ingunn.tho@uit.no

Europeiske legemiddelmyndigheter (Eu­­r­o­­­pean Medical Agency, EMA) har satt formu­lering tilpasset barns behov på ­dagsorden (2–3). Siri Wang skriver i sin oversiktsartik­kel om legemiddelformer som egner seg for barn (4). Gjennom sitt arbeid i   Paediatric Committee (PDCO) i EMA møter hun utfordringene knyttet til valg av formulering. Budskapet hennes er at legemidler til barn bør formuleres slik at de gir riktig dose, er enkle å gi og enkle å ta og ikke inneholder hjelpestoffer som kan gi uønskede effekter.

Det europeisk nettverk European Paedi­a­tric Formulation Initiative (EuPFI) er en møte­plass for formuleringseksperter fra legemid­delindustri, akademia, sykehus­apo­­tek og ­klinikk (5). De har definert ­følg­ende satsingsområder i arbeidet med formulering til barn:

Farmasøtiske hjelpestoffer kan tolereres forskjellig av voksne og barn, også barnets alder kan ha betydning. For eksempel er propylenglykol, en velkjent solubilisator som brukes både i orale og topikale formuleringer samt i injeksjoner, ett av de hjelpestoffene som bør unngås til barn (6). EuPFI utvikler en database over hjelpestoffer, kalt STEP (Safety and Toxicology of Excipients for Paediatrics) som vil bli en støtte i valg av hjelpestoffer til barneformuleringer.

Alderstilpassede formuleringer og fleksibel dosering er viktig for å oppnå optimal behandling av syke barn. Mange lege­midler doseres etter kroppsvekt og det er ofte behov for justering av dosen ­underveis.

Smaksmaskering og smaksforbedring kan være viktig for at barnet får i seg hele dosen, og avansert teknologi som såkalte elektroniske tunger tas i bruk i formuleringsarbeidet (7). Christel Dolles Ørn fra Weifa forteller i intervjuet på side 10–11 litt om hvordan man kan maskere den bitre smaken mange virkestoffer har.

Utvikling av doserings- og administreringshjelpemidler for bedre administrering av legemidler til barn, for eksempel medi­sin­eringssmokker (8).

Ex-tempore formulering: Fortsatt fyller reformulering av legemidler til voksne en viktig rolle for å dekke behovet for ­legemidler til barn. Et problem i denne sammenheng er at det for mange preparater finnes lite informasjon om formuleringer og deres stabilitet. Mangel på konsensus medfører at samme ­preparat kan fremstilles ulikt ved to ­produksjonsenheter. Denne problem­stillingen belyser Gurid Venås og med­forfat­tere i sin praksisbaserte artikkel om formulering av miksturer ved sykehus­apotek (9). Her beskriver de en fosfat­mikstur til barn, som har blitt produsert med ulik sammensetning og dermed ulik smak og pH ved to sykehusapotek.

For å fremskaffe data om legemidlers effekt på barn, må de inkluderes i kliniske studier. Dette er ett av momentene ­barnelege Betty Kalikstad trekker frem i intervjuet på side 8–9. Så mye som halvparten av all legemiddelbehandling av barn i ­sykehus foregår ved hjelp av ­legemidler som ikke har vært testet i kliniske studier på barn og derfor mangler godkjenning. Preparater uten offentlige godkjenning omfatter både ikke-registrerte preparater og «off label»-bruk, det vil si bruk utenfor godkjent indikasjon, aldersgruppe, dosering eller administrasjonsmåte. Nylig leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt ­kompetansenettverk for legemidler til barn (www.legemidlertilbarn.no) sin rapport til Helsedirektoratet hvor de går inn for at det etableres et nasjonalt nettverk for pedia­trisk legemiddelforskning som skalbetjene både forskerinitierte og sponsorinitierte kliniske studier (10). Målsetting er å bidra til at bruken av nye og eksisterende ­legemidler skal være effektiv, rasjonell, trygg og kunnskapsbasert også for barn.  

Referanser

  1. Regulation (EC) no 1901/2006 of the Euro­pean Parliament and of the Council of 12 December 2006 on medicinal ­products for paediatric use. http://ec.europa.eu/health/files/eudralex/ vol-1/reg_2006_19 01/reg_2006_1901_en.pdf
  2. European Medicines Agency. Reflection paper: Formulations of Choice for the Paediatric Population. EMEA/CHMP/PEG/ 194810/2005, 2006.
  3. European Medicines Agency. Draft guideline on pharmaceutical development of medi­cines for paediatric use. EMA/CHMP/QWP/180157/2011, 2011.
  4. Wang S. Egnede legemiddelformer for barn. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2012; 3: 12–16.
  5. European Paediatric Formulation Initiative. www.eupfi.org/
  6. Allergy information, CBG-Medicines Evaluation Board, Nederland. www.cbg-meb.nl/CBG/en/humanmedicines/medicinal%20products/Allergy-information/default.htm
  7. Woertz K, Tissen C, Kleinebudde P et al. Development of a taste masked generic ibuprofen suspension – Top down ­approach guided by electronic tongue measurements. J Pharm Sci 2011; 100: 4460–70.
  8. Walsh J et al. on behalf of the European Paediatric Formulation Initiative (EuPFI). Delivery devices for the administration of paediatric formulations: overview of ­current practice, challenges and recent developments. Int J Pharm. 2011; 415: 221–31.
  9. Venås G, Gjeitsund AK, Grønlie I. Formulering av miksturer ved sykehus­apotek – smak versus pH. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2012; 3: 17–19.
  10. Nasjonalt strategidokument – Kliniske ­studier, legemidler og barn. www.legemidlertilbarn.no/Documents/Strategidok_ forskning_lm_barn.pdf

(Publisert i NFT nr. 3/2012 side 6.)