Christina Westerveld Haug
E-post: christinaw.haug@eurofins.no

I undersøkelser gjort av multidose­systemet, er ulike aspekter ved systemet undersøkt. Noen artikler tar i hovedsak for seg rutinene knyttet til systemet, av disse kan nevnes undersøkelsen gjort ved Diakonhjemmet Sykehusapotek (1), ved sykehjem i Nord-Trøndelag (2) samt en del av de artiklene oversiktsartikkelen til Granås og Halvorsen bygger på (3). I denne sammenheng kan multidose­systemet fort fremstå som ett ­system med fastlagte og ufravikelige regler. Man kan glemme at multidose kun er en pakke­teknisk leveringsmetode, og at multi­dosesystemets funksjonalitet avhenger av de rutiner man knytter til systemet.

Et av hovedankepunktene i forhold til multi­dose er for eksempel tiden det tar å endre medisinering. Denne tiden er imidlertid ikke knyttet til multidose som sådan, men til rutinene lagt opp rundt systemet. Det er teknisk sett fullt mulig å endre medisinering raskt, selv om legemidlene ligger i ­multidose. Et annet ankepunkt er infor­masjonsflyt fra lege til sykepleier og ­apotek, og samordning av ulike legers ­forordning. Denne problem­stillingen blir kanskje aktualisert med multi­dose, men oppstod ikke ved innføringen av multidosesystemet. Artikkelen av Hind­ham­mer og kollegaer er nærmere knyttet til den direkte effekten av multidosesystemet (4). Dette er effekter man sannsynligvis vil se ­relativt uavhengig av rutinene som benyttes ulike steder.

Som tidligere tilsynsfarmasøyt så jeg at dosettlegging, og systemene som fantes rundt dette på 90-tallet, var svært mangelfulle. For meg var ikke spørsmålet om man skulle bruke multidose eller dosetter, men hvilket system som best kunne erstatte dosettene, eller sikre legemiddeldoseringen på annen måte. Jeg så ikke at fortsatt dosettlegging var noe fremtidig alternativ. Multidosens utbredelse fra 1999 til i dag, viser også at multidose fremstår som et bedre alternativ enn dosettlegging for brukerne av systemet, og artiklene ­konklu­derer også i hovedsak med at multidose fremstår mer positivt enn eldre utleveringsmetoder.

Allikevel savner jeg en vinkling i de ­studier som er gjort. Jeg ønsker at man i større grad fokuserer på løsninger i forhold til de problemstillinger som fortsatt gjenstår i utviklingen av multidosesystemet. De ­rutiner som er evaluert, og som i stor grad brukes i dag, er et resultat av rutiner innført i multidosens barndom, og er ikke noen sannhet i forhold til hvordan systemet kan eller må brukes.

Da jeg startet Farmaka i 1999, var multi­dose på pilotstadiet i Norge, og kun utprøvd i liten skala. Farmaka var dermed den første bedriften i Norge som startet med kommersiell produksjon av multidose, og som fikk erfaring med multidoseproduksjon i stor skala. Farmakas visjon var å levere multidose slik at systemet var så enkelt som mulig å bruke for sykepleiere i hjemmetjeneste og sykehjem. Dette innebar å pakke et bredt spekter av legemidler, samt å fokusere på kort tid mellom bestilling og oppstart på multidoserull. Farmaka fokuserte også mye på opplæring og oppfølging i startfasen i kommunene. Dette var den gang et kvantesprang i servicenivået på multidosepakkingen.

Det å få til en stabil produksjon med vel fungerende rutiner og forutsigbar belastning på personalet, var i Farmakas første år en stor utfordring. Det var den gang ingen standardisert måte å utføre multi­doseproduksjon på, og alle rutiner og prosedyrer måtte utvikles fra bunnen. Selv ieuropeisk sammenheng ble Farmaka i løpet av få år en av de større pakkestedene. Til tross for at multidosesystemet var etablert i Sverige, kunne innføringen og bruken i Norge ikke sammenliknes direkte med svensk praksis.

Lenge var det en pågående diskusjon om multidose burde produseres lokalt i små enheter, f.eks. i kommunene eller på lokale apotek, eller i sentrale enheter. Med ­erfaring fra Farmakas barndom, står det klart for meg at multidoseproduksjon ikke er noe man driver med som bigeskjeft på bakrommet. Kompleksiteten i multidoseproduksjon skal ikke undervurderes, og en virkelig god kvalitet tror jeg bare man kan oppnå i spesialiserte enheter.

Multidosens første 20 år har vært preget av produksjonsteknisk fokus på pakkestedene, og av fokus på implementering av multi­dose som system i kommunene. Inn­føringen av e-resept vil danne grunnlag for nye rutiner knyttet til multidose, og burde løse en del av kommunikasjonsutfordringene som er knyttet til utlevering av lege­midler i kommunehelsetjenesten. Dermed står døren åpen for muligheten til nye og bedre rutiner også for multidosesystemet.

Lykke til videre med videreutviklingen av helse-Norge!

 

  1. Frøyland H. Legers synspunkter på multi­dose­­pakkede legemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 4: 19–21.
  2. Nilsen MK, Sagmo LAB. Multidose i sykehjem. Syke- og vernepleieres tanker om hvordan multidose påvirker håndtering av legemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 4: 14–18.
  3. Halvorsen KH, Granås AG. Multidose­pakkede legemidler i Skandinavia – en ­systematisk oversikt over muligheter og begrensninger. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 4: 22–27.
  4. Hindhammer A, Ali Z, Lange M et al. Gir innføring av multidose riktigere legemiddelbruk? Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 4: 9–13.

(Publisert i NFT nr. 4/2012 side 6.)