Dagny Sandnes
E-post: d.l.sandnes@medisin.uio.no

Dødsårsaksregisteret og Norsk pasi­ent­­register er nasjonale helse­registre som inneholder informasjon om hvor mange som henholdsvis dør av forgiftninger og hvor mange som behand­les i sykehus på grunn av forgiftninger hvert år.

ATC-koding ønskelig

Kodepraksis gjør imidlertid at det ikke lar seg gjøre å identifisere hvilke legemidler som er mest brukt ved forgiftninger. Det har i flere år vært etterlyst koding etter ATC-systemet for å bedre kunnskapen om legemiddel­forgiftninger i Norge (1, 2).

Paracetamolforgiftninger øker trolig

Et aktuelt eksempel er spørsmålet om ­forekomsten av forgiftninger med para­cetamol har økt siden salg utenom apotek ble ­innført i 2003. Erik Andrew har benyttet publiserte artikler, Giftinformasjonens ­henvendelses­statistikk og de to helse­registrene og beregner på grunnlag av dette materialet at antall innleggelser i sykehus for para­cetamoloverdose er i størrelsesorden 1000 per år, mens antall dødelige forgiftninger er i gjennomsnitt fem per år (3).

Selv om disse beregningene er beheftet med en viss usikkerhet, ser det ut til at det har vært en økning siden 1990-tallet, da det ble estimert at antall innleggelser var omkring 500 årlig, med minimum ett til to dødsfall per år (4).

Henvendelses­statistikken fra Giftinfor­ma­sjon­en tyder også på en økning. Antallet henvendelser om paracetamol er nesten fordoblet fra 2005 til 2011, og andelen av disse som er vurdert å innebære risiko for alvorlig forgiftning har økt til drøyt 40 prosent (5). Selv om tallene gir grunn til bekymring, ligger vi på omtrent samme nivå som de andre nordiske land.

Til sammenlikning utgjør overdoser med paracetamol 48 prosent av alle for­gift­nings­­innleggelser på sykehus i Stor­britan­nia (6).

Giftinformasjonen viktig

Siden Giftinformasjonen innførte døgn­åpen tjeneste i 1993 har antall henvendelser per år økt fra i underkant av 10 000 til omkring 40 000.
I takt med at Giftinforma­sjonen har ­innført egne nettsider med mye god informasjon, har antall generelle ­hen­vendelser gått ned, mens antall ­henvendelser som gjelder en konkret ­eksponering har økt (5). Andelen henvendelser som gjelder legemidler er blitt ­fordoblet.

Selv om det nå er flere henvendelser der forgiftningen vurderes å kunne gi symptomer, kan de fleste bli hjemme og eventuelt behandles der. Giftinformasjonen spiller således en viktig rolle i å sikre god forgiftningsbehandling på lavest mulig nivå i helsetjenesten.

Henvendelses­statistik­ken til Giftinfor­­ma­sjon­en er et nyttig supplement til de nasjonale helseregistrene og kan bidra til å påvise endringer i forgiftningssituasjonen i Norge.

Vanskelig å få god oversikt

En sammenlikning av ulike kilder til nasjonal forgiftningsepidemiologi gir en oversikt over hvilken type informasjon som kan hentes fra de nasjonale helseregistrene, innsamlede epikriser og henvendelses­statistikken (7). Den illustrerer med all mulig tydelighet hvor vanskelig det er å finne informasjon om hvilke legemidler som er involvert. 

Dødsfall med metotreksatforgiftninger

Den siste artikkelen i dette ­temanummeret tar for seg metotreksatforgiftninger etter lavdosebehandling (8). Metotreksat i lav dose en gang ukentlig, kombinert med daglig folsyretilskudd, benyttes ibehandlingen av enkelte immunologiske lidelser. En vanlig medisineringsfeil er å ta metotreksat daglig i stedet for ukentlig. Ifølge Pfizer, som er markedsførings­innehaver, dreier det seg om forholdsvis få tilfeller årlig på verdensbasis, men bare noen få daglige doser kan gi en svært alvorlig forgiftning, som i verste fall er dødelig. Slike dødsfall har ifølge forfatterne også skjedd i Norge.

Litteratur

  1. Rygnestad T. Akutte forgiftninger og statistikk (leder). Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1022.
  2. Muan B, Heyerdahl F, Lindås R et al. Kodepraksis ved forgiftningsdødsfall. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1601–5.
  3. Andrew E. Dødelighet og sykelighet av paracetamolforgiftninger i Norge. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 7/8: 30–33.
  4. Bøe GH, Haga C, Andrew E et al. Paracetamolforgiftninger i Norge 1990–2001. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1624–8.
  5. von Krogh A, Muan B. Henvendelser til Giftinformasjonen – hvor mange, hvem, hva og hvorfor? Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 7/8: 24–29.
  6. Hawkins LC, Edwards JN, Dargan PI. Impact of restricting paracetamol pack sizes on paracetamol poisoning in the United Kingdom. A review of the literature. Drug Safety 2007; 30: 465–79.
  7. Skjerdal JW, Andrew E. Vurdering av kilder til nasjonal forgiftningsepidemiologi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 7/8: 18–23.
  8. Rygnestad T, Slørdal L, Skjerdal JW. Metotreksatforgiftninger etter lavdose­behandling. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 7/8: 34­–37.

    (Publisert i NFT nr. 7–8/2012 side 16.)