Tekst: Michael Andrew Sæterhaug,farmasistudent, Senter for farmasi,
Universitetet i Bergen

«Farlig bytte av legemidler», «Kan bli sykere av kopimedisiner», «Advarer mot kopi­medisiner», «Medisinbytte går på helsa løs», «Kopimedisin skaper problemer for ­pasi­entene». Disse overskriftene er funnet i noen av landets aviser fra de siste ukene. Det dukker jevnlig opp sjokk­overskrifter ved­rørende det som på folke­munne er kjent som kopimedisiner. Dette er et ord som gjerne gir dårlige assosiasjoner. Men det å bytte fra et originalpreparat til en ­kopi­medisin kan på ingen måte sammenliknes med å gå fra en Rolex til en billigere kopi. Alle ­medisiner som kan byttes i apotek er godkjent av Statens legemiddelverk som medisinsk ­likeverdige. Så hva er problemet? Kan farma­søyter bidra til en løsning?

Nye studier1 viser at så mye som hver ­tredje pasient har problemer med å skifte fra et ­tidligere anvendt preparat til et til­svarende byttbart legemiddel. Det er ­velkjent at generisk bytte skaper problemer for enkelte pasienter.
I Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 7–8/2008 skriver NFF-leder Anne Markestad om Pasient­sikkerhet og nevner her at ­all­menn­lege­foreningens leder, Jan Emil Kristoffersen, «refser apotekene for ufor­svarlig generisk bytte (...)». Videre påpeker hun at det er legenes ­oppgave å vurdere om en pasient er i stand til å håndtere lege­midler med varierende ut­seende og trekker frem legenes rett til å reservere seg mot generisk bytte. Hun avslutter innlegget med: «... men det hadde vært kjekt med mulighet for farmasøyten til å reservere mot bytte når du ser at her kan det gå riktig så gale.» Det hadde vært kjekt, Anne Markestad.

Per i dag må enten legen ha reservert seg mot et slikt bytte, eller så må pasienten ­betale et høyst variabelt mellomlegg dersom han/hun ikke ønsker å bytte til kopipre­­pa­ratet. Pasienter kan føle seg tvunget til å bytte selv om de ikke ønsker eller bør. Dette fører til at mange retter sin frustrasjon mot apotekene. Imidlertid er det lite apoteket kan gjøre med denne situasjonen. Legene klarer tydeligvis ikke å vurdere på en ­effektiv måte hvilke pasienter som bør reser­veres mot bytte. Derfor bør det en endring til i dette systemet. Hva med å benytte seg av ­farmasøyter? Vi møter pasientene i apoteket med legemidlene foran oss. Gjennom å benytte god kommunikasjon med åpne spørsmål og få tilbakemelding fra pasienten, egner farma­søyter seg utmerket til å vurdere om det er ­forsvarlig for pasienten som står der å bytte fra sitt tidligere anvendte pre­parat til det farma­søyten holder i hånden.
Allmennlegeforeningen vil, basert på ­tid­ligere uttalelser, sannsynligvis stille seg negativ til en farmasøytintervensjon. Men når de ­kritiserer ordningen med byttbare legemidler og samtidig refser apotekene for uforsvarlig generisk bytte, burde de applaudere at farma­søytene vil bidra, dersom de er ute etter pasientenes beste.

Ordningen med byttbare legemidler ­sparer samfunn og pasienter for store summer hvert år. Fra et helseøkonomisk ­perspektiv er dette en fantastisk ordning. Men for ­enkelte pasienter medfører den altså ­alvorlige problemer. Ved å gi farma­søyten mulighet til å reservere seg mot bytte kan vi muligens væremed på å hjelpe de som potensielt vil ha slike problemer. Kanskje kan dette bidra til å øke folkets tillit til både ordningen og helsevesenet?

1Borge H, Håkonsen H, Toverud EL. Fører generisk substitusjon til feilbruk av legemidler? Oslo: Universitetet i Oslo 2008 101 s. UiO

(Publisert i NFT nr. 11/2008 side 29.)