Anne Elisabeth Smedstad, cand.pharm. og fagdirektør
Hilde Ariansen, cand.pharm. og seniorrådgiver, Apotekforeningen

I NFT nr. 11/2008 stilte farmasistudent Nina Osmundsen spørsmål om engelske farma­søyter er flinkere enn norske. I samme tidsskrift stilte farmasistudent Kjerstin Havnes spørsmålet om hvilken vei farmasistudenten går i en verden i endring. Studentene setter fingeren på sentrale spørsmål som farma­søytene må finne ut av!

Når det gjelder i hvilken retning Apotekforeningen går og hva som er apo­tekets kjerneområder er vi imidlertid uenige med Havnes.

Apotekforeningen ferdigstilte en rapport om helsetjenester i apotek januar 2008. Forslagene om screening av diabetes og kolesterolmåling satte i gang en heftig debatt om verdien av screening og skapte interesse for rapporten. På bakgrunn av føringer i legemiddelmeldingen (St.meld.­nr. 18 (2004-2005)) og Apotek­foreningens ­rapport, ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i vår i oppdrag å gjennomføre en utredning om helsetjenester i apotek. Apotekforeningen, Norges Farma­ceut­iske Forening, Farmasiforbundet, Lege­foreningen og pasientforeninger arbeider nå sammen med direktoratet for å utrede de forskjellige tjenestene på bakgrunn av et klart mandat fra departementet. Man skal vurdere om tjenestene er nyttige i et brukerperspektiv, om de fører til mer effektiv ressursbruk og om de kan bidra til å bedre ­folkehelsen. Rapporten skal overleveres til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innen 1. april. HOD skal så ta endelig stilling til Helsedirektoratets innstilling. Vi håper at dette kan føre frem til flere pilotprosjekter som kan startes opp i løpet av 2009.

Tjenestene som utredes:

  • Legemiddelsamtale er definert som en forberedt, strukturert og dokumentert ­ samtale der målet er at pasienten får innsikt i, blir trygg på og oppnår best mulig effekt av sin legemiddelbehandling. Ved klinisk ­relevante spørsmål kontaktes legen.
  • Astma/KOLS inhalasjonsveiledning er basert på en liknende tjeneste i Danmark der apotekene tilbyr en «tjek på inhalationen» som skal bidra til å redusere feil inhalasjonsteknikk ved at kunden selv demonstrerer.
  • Apotek som kanal for offentlig informasjon representerer en tanke om at ­ apo­tekene med sitt brede nedslagsfelt kan bidra til å gi helserettet informasjon som myndighetene trenger drahjelp til.
  • Diabetes har to innfallsvinkler. Den ene er en tidlig oppdagelse av diabetes, og den andre er veiledning i forbindelse med blodsukkermåling.
  • Kolesterol var opprinnelig foreslått som en todelt tjeneste der kolesterolmåling var den ene delen. Mandatet er endret til å dreie seg om den andre delen, som er oppfølging av pasienter som bruker koleste- rolsenkende legemidler.
  • Røykesluttveiledning er en tjeneste som tilbyr individuelle samtaler. Her er det allerede gjennomført en pilot i apotek, med svært gode resultater.
  • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), en utbredt tjeneste i mange apotek. Denne tjenesten ble tatt ut av prosjektet fordi det for tiden arbeides med nye ­ for­skrifter på området.

Apotekets kjerneområde har i alle år vært rett medisin til rett person til rett tid. Herunder hører at apotekene skal gi informasjon slik at legemidlene kunne brukes ­riktig. Hvordan kan de ovennevnte tjenester ikke ligge innenfor apotekets kjerne­kompetanse? Formålet med tjenestene er nettopp riktig legemiddelbrukeller bruk av hjelpemidler for å oppnå det samme.

At noen apotek allerede tilbyr noen av disse tjenestene representerer ikke et ­problem, men viser heller at det allerede er et behov for slike tjenester. I land som Sverige, England, Canada, USA og Australia har slike tjenester vært utbredt i flere år. Det er ofte lokale vellykkede initiativ som har vært bakgrunn for at en tjeneste til slutt har fått nasjonal utbredelse.

Arbeidsgruppene i Helsedirektoratet skal vurdere tjenestene i et samfunnsperspektiv og vurdere eventuell statlig finansiering. En offentlig godkjent tjeneste må følge en faglig bransjestandard. Denne bransjestandarden vil bli utarbeidet før tjenesten implementeres.

I apotekansattes dialog med kunden ­kommer man også i dag innom mange av de tema som helsetjenester i apotek omhandler, om enn fragmentert på en litt tilfeldig måte. En eventuell «offentlig godkjenning» av helsetjenester i apotek vil systematisere oppfølgingen av den enkelte kunde og ­kvalitetssikre den informasjon som gis, og på hvilken måte den gis.

Apotekforeningen planlegger et kurs i kommunikasjonsferdigheter våren 2009. Kurset er beregnet for alle i apotek, og vil være et godt grunnlag for helsetjenester i apotek. Både universitet og høyskole bør ­tilrettelegge undervisningen slik at farma­søytene blir trygge og får gode ferdigheter i pasientrettet informasjon og opplæring. Tiden da farmasøyten stod gjemt bak i resepturen er heldigvis forbi, nå gjelder det å møte kunden «på gulvet» eller i info-rommet. Det er på tide at farmasøyten også på en systematisk måte vier oppmerksomhet mot hvordan det går etter at kunden har begynt å ta sine medisiner.

Osmundsen skriver at farmasøyter i England har fått bedre aksept for den ­kunnskap og kompetanse vi innehar, enn det vi har fått til i Norge. Apotekforeningen har med satsingen på Helsetjenester i apotek nettopp ønsket å vise at kompetansen på norske apotek kan utnyttes bedre enn i dag. Dette er likevel bare en begynnelse. Norske farmasøyter trenger å diskutere hvordan vi mener farmasøyter skal bidra i samhandling med øvrig helsetjeneste, både innenfor ­kommunal og statlig virksomhet. Helse­ministeren skal legge frem en samhandlings­reform til våren. Farmasøyter og apotek er foreløpig ikke nevnt. Apotekforeningen skal sørge for at helseministeren får innspill på hvordan apotekfarmasøyter kan bidra.

Prosjektet Helsetjenester i apotek er resultat av et bredt samarbeid mellom farma­søyter fra alle deler av det farmasøytiske ­miljøet, og er en god start på arbeidet med å tenke nytt innen apotek. Dette er fra vår side ment som et første skritt på veien for å ­definere en fremtidsrettet visjon for apotekfarmasien. Den visjonen kan komme til også å medføre at vi i en viss grad må redefinere apotekfarmasøytens rolle. I debatten rundt disse temaene er det viktig og nødvendig at både nåværende og fremtidige farmasøyter engasjerer seg. Skal vi få til en utvikling som resulterer i at farmasøytisk kompetanse utnyttes bedre enn i dag, må også den ­enkelte farmasøyt ønske å jobbe annerledes og mer pasientrettet. Et «pålegg» om at ­farmasøyten skal utføre helsetjenester i ­apotek vil aldri bli vellykket. Det farma­søytiske miljøet i Norge må tørre å ta diskusjonen om hvordan vi somfarmasøyter kan bidra til bedre pasientbehandling i det moderne helse-Norge. I så måte har Osmundsen og Havnes gitt konstruktive bidrag.

(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 29.)