Oda Bente Riska, Vitusapotek Svanen Stavanger og nestleder i Norges Farmaceutiske Forening 

Erik Pomp og nå sist Werner Frøynes (i NFT nr. 1/2009) har i flere innlegg prøvd å ­provosere til debatt rundt våre systemer for reseptekspedering. Som tillitsvalgt i NFF og som apotekarbeidende farmasøyt med mer enn 30 års erfaring i apotek og sykehus­apotek, skal jeg nå fortelle hvorfor jeg IKKE synes ideen om at tekniker kan ekspedere reitererte resepter er god.

La meg begynne med det som vel er målet og hensikten med at vi arbeider som ­farmasøyter, nemlig at rett pasient skal få rett legemiddel i rett dose til rett tid og på rett måte. Om du vil kan flere ledd føyes til, i prinsippet blir det det samme. Bytt gjerne ut «rett» med «riktig» og i det følgende kan «pasient» byttes med «kunde» om det foretrekkes.

Vi kan være enige om at dette målet ikke nås 100 prosent i dagens Norge. Vi har en del igjen. Men hva? Når vi endrer systemer og rutiner bør det være lettere å nå målet. Hva kan hjelpe oss?

«Rett legemiddel»: Hva er det? Er spørs­målet medisinsk? Hva som er rett legemiddel til å behandle denne pasienten? I så fall er det legens primær­ansvar. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at ­farmasøyter kan bidra i ­større grad for å gjøre de terapeutiske valg bedre, i et nært samarbeid med forskrivende lege (som ­fortsatt har ansvaret). Vi bør ­fortsette å jobbe for å bygge ned stengsler som hindrer oss på dette feltet. I så måte kan arbeidet med legemiddelsamtaler være et egnet middel. Men dette ligger utenfor det som ligger i en vanlig reseptekspedering.

Rett legemiddel kan være det som er det «rette» legemidlet blant genetisk byttbare legemidler. Da innfrir vi myndighetenes og apotekeiernes forventninger om å øke ­innsparingen for samfunnet og den enkelte, samtidig som inntjeningen til apoteket blir best mulig. Systemet har gitt AS Norge mange innsparte legemiddelkroner og gjort at vi har de laveste legemiddelprisene i ­vår del av verden. Det har også gitt apotek­arbeidende 40 varenummer å velge mellom når de taster ­simvastatin i FarmaPro. Er det derfor feil­prosenten på reseptekspedisjonen ikke ser ut til å gå ned? Gjennom mange år har jeg jobbet aktivt for nettopp å redusere antall feil som begås, bl.a. ved aktivt å registrere og gå gjennom ekspedisjonsfeil (da er det i alle fall ikke «rett legemiddel» som blir ekspedert!). Veldig mange feil oppdages nettopp ved ­­­re-eks­pederinger. Naturlig nok, de andre er det i prinsippet bare kunden som kan oppdage. Da er det ikke noen unnskyldning for noen å si at «Jeg bare re-ekspederte». En ekspe­disjon er like viktig å få rett alle gangene, og skal alle ganger kontrolleres i forhold til det som står på resepten!

«Rett pasient»: Her hender det også at det forekommer feil, både fra legens side, ved at pasienten har fått med en annens resept, og fra apotekets side, da en av og til gir ­pasienten feil navn. Ikke minst skjer slik feil ­navngiving ved re-ekspederinger. Dersom ­strek­kode­-lappene scannes inn, hender det at pc-en «leser» feil. Ser en ikke dette, kan «rett pasient» få feil navn. Tar en bort ­farmasøyt­kontrollen øker sjansen for at dette ikke avdekkes før medisinen leveres ut. (Og farmasøyt som ekspederer alene må være ekstra nøye for å unngå akkurat dennetype feil).

«Rett dosering» Dette er egentlig to ­spørsmål: Er doseringen som er skrevet på resepten hensiktsmessig? Og: Tar pasienten lege­midlet slik det er ­forskrevet?

For å svare på det første må man ha ­farmasøytisk eller medisinsk kunnskap. Ser man et problem må dette avklares, f.eks. i kontakt med legen. Forhåpentligvis blir dette gjort ved førstegangsekspedisjon. For å svare på det andre må man snakke med pasienten/kunden. I denne samtalen kan man prøve å avdekke problemer med ­medisin­eringen som har ­betydning for behandlingen. Her kan ­farmasøyten aktivt bidra til å øke det utbytte pasientene har av legemiddelbehandlingen. Her kan vi snappe opp om det har kommet til noen ­bivirk­ninger som har vært ­plagsomme. Det kan vi ikke om vi ikke snakker med pasientene. Om vi sitter bak og ­studerer interaksjoner, og lurer på om vi skal kontakte legen. Vi må snakke med kundene også!

«Til rett tid og på rett måte»: Samme pro­ble­matikk som ovenfor. Kan ikke avdekkes uten i kontakt med pasienten. Og nei, vi har ikke alltid fortalt det første ­gangen, og nei, kunden har i alle fall ikke opp­fattet alt.

Så, hva mangler vi for å nå målet?
«Rett legemiddel»: Nytt interaksjonsprogram som kommer i februar 2009 vil forhåpentligvis være et bedre hjelpemiddel enn DRUID. Vi bør også få et nytt felles system for ­registrering av alle ­aktuelle legemiddel­relaterte problem. Alle LRP som avdekkes må journalføres og det må være et system for oppfølging i forhold til lege. Noe av dette ligger som tidligere sagt i utkanten av det som omfattes av ­resep­t­ekspedisjon, så vi må også utvikle apotekfarmasøytens hverdag i en mer klinisk ­retning. Har vi tid til det? Vi er i alle fall ­bortimot like mange farmasøyter som ­apotekteknikere som jobber i apotek. Hvis vi prioriterer arbeidet vårt rett, bør vi ha en mulighet til å utvikle dette arbeidet. Ikke slik at vi alltid har anledning til å ta en ­lege­middelsamtale med en som kommer innom, men slik at vi kan avsette definert tid til det. Har vi kunnskaper nok? Hver får svare for seg. Skolering bør ikke være et problem for den som vil. Enkelte tjenester vil nok kreve mer enn et enkelt kurs.

For de andre punktene er det eneste som trengs at farmasøyten møter kunden og ­bruker kunnskapene sine og er fokusert. Det som hindrer oss her er både at farmasøyten og kunden til dels ikke møtes, og at vi, når vi møter kunden, forstyrres, til dels av andre kunder. Vi burde foreta studier og utprøvinger av «best practice». Hvilket system gir minst feil og kunden størst mulighet for å ivareta sin egen medisinering? I dag er det mange systemer i bruk samtidig, også på det enkelte apotek. Vi vet ikke hva som gir best resultat. Uten videre studier er i alle fall jeg overbevist om at det IKKE er beste ­praksis å kutte farmasøykontrollen på reitererte resepter, så det kan vi slippe å studere!

(Publisert i NFT, nr. 2/2009 side 41.)