Medias omtale av legemidler – feilaktige og skremmende avisoverskrifter
Forfatteren Marianne Lilletvedt har som doktorgradsstipendiat ved Farmasøytisk institutt skrevet et essay om medias omtale av legemidler, i forbindelse med et obligatorisk etikkurs ved Universitetet i Oslo våren 2009. Denne artikkelen er en redigert utgave av essayet. Lilletvedt hevder at hovedproblemet med avisenes formidling av legemiddelinformasjon og helse er feilaktige og villedende overskrifter.
Marianne Lilletvedt
Cand.pharm. og doktorgradsstipendiat i galenisk farmasi,
Avdeling for farmasi, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
Hovedandelen av befolkningen får sine daglige innslag av nyheter og aktuell informasjon fra avisene (77 prosent i 2008 (1)). Folk flest har tiltro til avisoppslagene og ser på dem som formidlere av korrekt informasjon i tråd med god presseskikk. Det blir derfor problematisk når avisene formidler informasjon om legemidler og helse på en måte som er egnet til å villede leseren. Dette kommer sterkest til uttrykk i feilaktige avisoverskrifter. Mange leser kun overskriftene eller kun deler av avisartiklene. Det er derfor svært viktig at det er gjennomgående sannferdig informasjon som presenteres. Fra et faglig ståsted fremstår det som en uheldig utvikling at pasienter skaffer seg legemiddelinformasjon fra avisene. Avisleserens mulighet til å kontrollere avisenes omtale av legemidler kan være begrenset, noe som pålegger avisene et særlig ansvar for at temaet fremstilles på en saklig og forsvarlig måte. Et skremmende avisinnslag kan medføre at pasienter slutter å ta viktige legemidler uten å ha vært i kontakt med lege eller apotek først.
Skremselspropaganda
Pressens egne etiske normer, Vær Varsom-plakaten, vektlegger «saklighet og omtanke i innhold og presentasjon» i sine publiseringsregler. Videre formaner Vær Varsom-plakaten at «overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet». Avslutningsvis i samme kilde utheves det at «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!» (2). Til tider virker det som disse normene har gått i glemmeboken til de ansvarlige redaktørene og journalistene. Avisenes omtale av legemidler virker ofte som bevisst skremselspropaganda for å selge flest mulig aviser. Det generelle utsagnet «Så farlig er medisinen din», overskrift i Dagbladet (3), kan ikke ha vært ment for noe annet enn å skape frykt blant befolkningen.
Aktuelle eksempler er avisoverskrifter i landets tre største aviser, henholdsvis Verdens Gang (VG), Aftenposten og Dagbladet, tilbake til 2001 (4) som omhandler smertestillende medisin, p-piller og influensamedisinen Tamiflu. Dette er legemidler som folk flest har et forhold til. For ikke så langt tilbake i tid sto følgende villedende overskrift i VG: «Smertestillende medisin øker risiko for trafikkulykker» (5). Den som leser hele avisartikkelen får riktignok informasjon om at det er bruk av visse smertestillende og beroligende preparater i kombinasjon som gir økt risiko for trafikkulykker. Leseren vil imidlertid assosiere «smertestillende medisin» med preparater som paracetamol og ibuprofen, som ikke er farlige å bruke ved bilkjøring. Overskriften «Blir barnløs av smertestillende» i Dagbladet (6), er et annet upassende eksempel. Det kan tolkes dit hen at kvinner som tar en vanlig smertestillende tablett ikke kan bli gravide.
Medieskapt frykt?
P-piller er et mye omtalt tema i avisene, både i positiv og negativ sammenheng. Positive overskrifter som «P-pillen beskytter mot kreft» og «P-piller mot bulimi» i VG (7, 8) gir selvsagt ikke den fulle sannhet. I den førstnevnte artikkelen kommer det imidlertid frem atp-pillen ikke er vidundermedisinen mot kreft, til tross for at overskriften isolert sett gir inntrykk av dette, og at det kun er i sammenheng med tarmkreft at italienske forskere har funnet noe mindre sjanse for kreftutvikling for kvinner som brukte p-piller. Overskriften nevner imidlertid ikke økt fare for brystkreft ved bruk av p-piller. Det andre utsagnet knyttet til bulimi gir også et overdrevet positivt syn på p-piller. P-piller alene vil selvsagt ikke kurere personer med spiseforstyrrelsen bulimi, og artikkelen presiserer da også at forskerne må gjøre flere studier for å bekrefte resultatene de hadde fått. Negative utsagn som «P-piller tredobler risikoen for hjerneslag» i VG (9), «P-pillene var som gift» i Dagbladet (10) og «P-piller gir hodepine» i Aftenposten (11) blir på den annen side skremselspropaganda. I den førstnevnte artikkelen blir det spesifisert videre at det kun er kvinner med helsemessige risikotilstander som bør revurdere bruk av p-piller. Disse risikotilstandene skal imidlertid vurderes av legen ved utskrivelse av resept på p-piller, og overskriften må derfor være ment å skremme jenter fra å bruke p-piller fremfor å gi god og sakelig informasjon. Den andre artikkelen generaliserer faren for emboli som følge av p-pillebruk. Overskriften i den tredje artikkelen gir inntrykk av at alle kvinner som bruker p-piller vil få hodepine av dem. Det er tydelig at avisene selv også er klar over at de driver med skremselspropaganda, noe overskrifter som «Abortboom etter p-pille-kritikk» og «Alle som kan bør gå på p-piller» i VG (12, 13) vitner om. I disse artiklene vises det til hyppigere bruk av angrepiller og økt antall aborter som følge av frykt. Man kan spørre seg om denne frykten er medieskapt. Overskriften «Legemiddelverket: Kjøp angrepiller til jenter» i Aftenposten (14) gir alene inntrykk av at alle unge kvinner bør ha en pakke med angrepiller liggende. Uttalelsen kom i forbindelse med tillatelse av salg av angrepillen i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner. Det er etisk og medisinsk betenkelig å oppfordre til økt bruk av angrepille på denne måten.
Hamstring av influensamedisin
Et svært dagsaktuelt eksempel på skremselspropaganda er frykten for pandemi av svineinfluensa. Pressen måtte etter hvert endre sin omtale av influensatypen til WHO-betegnelsen H1N1 influensa A for å dempe presset mot produsentene av svinekjøtt (Aftenposten (15)). Overskriften «Egypt vil slakte alle griser i landet» i Aftenposten (16) vitner om frykten som rådet. Frykt knyttet til mulig influensapandemi er ikke nytt i år. Avisene spredte også frykt med sine overskrifter i forbindelse med fugleinfluensa. Det er ikke vanskelig å forestille seg at folk virkelig blir skremt av avisoverskrifter som «Forbereder innkjøp av medisin mot dødsvirus», «– Ikke nok Tamiflu», «Lege ber nordmenn hamstre medisin», «Må velge hvem som får medisiner» og «Forbereder innkjøp av medisin mot dødsvirus» i VG (17, 18, 19, 20, 21), «Kan gå tom for influensamedisin» og «Tamiflu virker ikke lenger» i Aftenposten (22, 24) samt «— Skaff medisin nå» i Dagbladet (23). Det var flere skremmende overskrifter om Tamiflu under perioden med frykt for fugleinfluensa enn nå i forbindelse med svineinfluensa. Kanskje det delvis skyldes at Norge har bedre tilgang på Tamiflu i dag enn i 2006(1,4 millioner pakninger i 2006 (18), mot 1,4 millioner pakninger i myndighetenes beredskapslager i tillegg til apotekenes vanlige lagre i 2009 (25))?
Frykten for en influensapandemi førte til at friske mennesker hamstret Tamiflu både i 2005–2006 og 2009, noe følgende overskrifter viser: «Storsalg av influensa-medisin», «Hamstrer fugleinfluensa-medisin» og «Hamstrer Tamiflu – til eget bruk» i VG (26, 27, 29), «Leger lar folk hamstre influensamedisin» i Aftenposten (25) og «Leger hamstrer Tamiflu til seg selv» i Dagbladet (28). Av å lese disse overskriftene kan man spørre seg om befolkningen generelt tviler på myndighetenes beredskap i møte med en influensapandemi, eller om hamstringen som oppstår i realiteten er en mediaskapt situasjon? Det er ikke merkverdig at folk ønsker å sikre seg selv og sine nærmeste. Flere har Tamiflu liggende hjemme etter medias forrige oppfordring til Tamiflu-hamstring. Hamstring av influensamedisin kan føre til tomme Tamiflu-lagre, slik at syke ikke får tilgang på medisinen når de trenger det. Andre konsekvenser kommer til uttrykk i følgende overskrifter: «Ulovlig Tamiflu til skyhøye priser», «Tjener fett på influensa-skrekk» og «Nekter å selge Norge mer influensamedisin» i VG (30, 31, 32). Folk ble tydeligvis oppsatte på å få tak i Tamiflu i 2006, siden flere bestilte Tamiflu til svært høye priser på internett fra utlandet (33). Disse personene var trolig ikke klar over at den medisinen de fikk i posten kunne være forfalsket og uten effekt, eller at den kunne resultere i alvorlige bivirkninger.
Legemiddelfirmaet Roche, som produserer Tamiflu, har utarbeidet et dokument som beskriver hvordan de forbereder seg på influensapandemi (34). Av dette dokumentet kommer det frem at Roche er bevisst sitt ansvar og sin rolle for å få levert Tamiflu til de landene som trenger det. Ved behov vil de eskalere produksjonen av Tamiflu for å møte etterspørselen. De donerer også Tamiflu til WHOs utvalgte utviklingsland som forberedelse til en influensapandemi. Roche uttaler at de gir redusert pris på Tamiflu når myndighetene bestiller i forkant av en pandemi (34). Overskriften «Nekter å selge Norge mer influensamedisin» i VG (32) gir derved et feilaktig og skremmende inntrykk. Videre i artikkelen blir det riktignok oppklarende beskrevet at Roche faktisk vil øke salget av Tamiflu til land der det bryter ut influensapandemi.
Bruke Pressens Faglige Utvalg oftere?
Avisene har stor makt og dermed et stort ansvar som det er forventet at redaktører og journalister er bevisst. Useriøs omtale av legemidler, som befolkningen vanskelig kan kontrollere, er uakseptabelt. Avisene bør opptre varsomt i slike sammenhenger. Det er skremmende når avisene nærmest oppfordrer friske folk til hamstring av legemidler. Felles for de tre avisene VG, Aftenposten og Dagbladet, er et økende antall skremselsoverskrifter knyttet til legemidler nå enn for bare noen få år siden. Står det virkelig så dårlig til at norske aviser må ty til villedende skremselspropaganda for å øke salget? Er misvisende overskrifter et resultat av avisenes tendens til å hisse hverandre opp? Med den utviklingen vi ser i dag kan vi spørre oss om fremtidens aviser kommer til å miste sin troverdighet i befolkningen som seriøse informasjonskanaler, blant annet som følge av sine mange feilaktige og villedende overskrifter om legemidler oglegemiddelbruk.
Avisenes artikkeloverskrifter, som er eksemplifisert og kommentert over, er ofte ikke i samsvar med selve artiklene. Dette må være i strid med Vær Varsom-plakaten. I forbindelse med presseetiske spørsmål er det Pressens Faglige Utvalg (PFU) som er klageorgan (35). Kanskje fagfolk bør bli flinkere til å klage avisene inn for PFU når de kommer med feilaktige og villedende overskrifter? Dette ville i alle fall legge press på avisene til en mer forsiktig bruk av useriøse overskrifter.
Kontakten mellom farmasøyter og media bør økes
Videre kan man spørre seg om hva som kan gjøres for å sikre befolkningens tilgang til riktig legemiddelinformasjon fra dagspressen. En mulighet er økt kontakt mellom farmasøyter og media, slik at legemiddelinformasjonen i avisene i større grad knyttes til uttalelser fra fagmiljøene. Det er altfor sjelden farmasøyter som er intervjuet i legemiddelsammenheng i avisene. Villedende omtale av legemidler og legemiddelbruk fra aviser og media generelt fører til at farmasøyter og leger må gi korrigerende informasjon i etterkant. Denne tiden kan med fordel brukes til andre oppgaver knyttet til pasientrettet arbeid.
Kilder
- Statistisk sentralbyrå (2009) Få leser aviser bare på nett.
www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2009-05-08-01.html 20.05.09 - Norsk presseforbund (2008) Vær Varsom-plakaten.
presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ 20.05.09 - Dagbladet (10.11.2002) Så farlig er medisinen din.
www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001020064574&tag=tit-&words=S%E5%3Bfarlig%3Ber%3Bmedisinen%3Bdin 20.05.09 - Mediebedriftenes landsforening (2009) Opplagsutviklingen i 2008.
www.mediebedriftene.no/novus/upload/Helge/Opplagspresentasjon%2-017.02.2009/Opplagspresentasjonen%202009.pdf 20.05.09 - Verdens Gang (25.03.2009) Smertestillende medisin øker risiko for trafikkulykker.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=551661 20.05.09 - Dagbladet (07.08.2007) Blir barnløs av smertestillende.
www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070072100&tag=tit-&words=Blir%3Bbarnl%F8s%3Bav%3Bsmertestillende 20.05.09 - Verdens Gang (16.04.2001) P-pillen beskytter mot kreft.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2228953 20.05.09 - Verdens Gang (23.01.2007) P-piller mot bulimi.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=143205 20.05.09 - Verdens Gang (30.10.2008) P-piller tredobler risikoen for hjerneslag.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=522053 20.05.09 - Dagbladet (05.04.2005) – P-pillene var som gift.
www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001050048001&tag=item&words=svedal 20.05.09 - Aftenposten (15.04.2006) P-piller gir hodepine.
www.aftenposten.no/helse/article1278823.ece 20.05.09 - Verdens Gang (10.09.2007) Abortboom etter p-pille-kritikk.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=162349 20.05.09 - Verdens Gang (16.04.2008) Alle som kan bør gå på p-piller.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=514059 20.05.09 - Aftenposten (04.03.2009) Legemiddelverket: Kjøp angrepiller til jenter.
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2958796.ece 20.05.09 - Aftenposten (01.05.2009) Skal ikke lenger kalles svineinfluensa.
www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3054726.ece 20.05.09 - Aftenposten (29.04.2009) Egypt vil slakte alle griser i landet.
www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3052335.ece 20.05.09 - Verdens Gang (08.03.2005) Forberederinnkjøp av medisin mot dødsvirus.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=103130 20.05.09 - Verdens Gang (26.03.2006) – Ikke nok Tamiflu.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=303079 20.05.09 - Verdens Gang (03.02.2005) Lege ber nordmenn hamstre medisin.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=102520 20.05.09 - Verdens Gang (30.09.2005) Må velge hvem som får medisiner.
www.vg.no/nyheter/fugleinfluensa/artikkel.php?artid=107993 20.05.09 - Verdens Gang (08.03.2005) Forbereder innkjøp av medisin mot dødsvirus.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=103130 20.05.09 - Aftenposten (10.02.2005) Kan gå tom for influensamedisin.
www.aftenposten.no/helse/article897652.ece 20.05.09 - Dagbladet (19.10.2005) — Skaff medisin nå.
www.dagbladet.no/nyheter/2005/10/19/446847.html 20.05.09 - Aftenposten (03.03.2009) Tamiflu virker ikke lenger.
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2956471.ece 20.05.09 - Aftenposten (28.04.2009) Leger lar folk hamstre influensamedisin.
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3048769.ece 20.05.09 - Verdens Gang (27.08.2005) Storsalg av influensa-medisin.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=288217 20.05.09 - Verdens Gang (12.02.2005) Hamstrer fugleinfluensa-medisin.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=266457 20.05.09 - Dagbladet (29.04.2009) Leger hamstrer Tamiflu til seg selv.
www.dagbladet.no/2009/04/29/nyheter/innenriks/svineinfluensa/-helse/5973344/ 20.05.09 - Verdens Gang (29.10.2005) Hamstrer Tamiflu – til eget bruk.
www.vg.no/nyheter/fugleinfluensa/artikkel.php?artid=108818 20.05.09 - Verdens Gang (04.11.2005) Ulovlig Tamiflu til skyhøye priser.
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=109067 20.05.09 - Verdens Gang (24.10.2005) Tjener fett på influensa-skrekk.
www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=294391 20.05.09 - Verdens Gang (27.10.2005) Nekter å selge Norge mer influensamedisin.
www.vg.no/nyheter/fugleinfluensa/artikkel.php?artid=294827 20.05.09 - Verdens Gang (04.11.2005) Ulovlig Tamiflu til skyhøye priser.
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=109067 20.05.09 - Roche (2008) Preparing for the Next Influenza Pandemic Roles and Responsibilities of Roche and Other Stakeholders.
www.roche.com/sus_csoc-acc_influenza.pdf 20.05.09 - Norsk presseforbund (2007) Pressens Faglige Utvalg.
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/ 20.05.09
(Publisert i NFT nr. 9/2009 side 25–27.)