Kvinner i Norge i dag har gode forutsetninger for god helse, og har generelt samme tilgang til helsetjenester som menn. ­Kvinner har allikevel andre helseutfordringer enn menn, og en del er relatert til sykdommer og tilstander knyttet til ­seksuell og ­reproduktiv helse som menstruasjon, overgangsalder, ­prevensjon, graviditet, fødsel, amming, fertilitetsproblemer og behandling av disse. Det er også påvist at enkelte ­sykdommer rammer kvinner i større grad enn menn, og at sykdoms­bildet kan være ulikt. Tall fra Reseptregisteret viser at det er store ­kjønnsforskjeller i uttak av reseptbelagte legemidler (1), og ­studier viser kjønnsforskjeller i effekt og bivirkninger av ­legemidler (2). I dette temanummeret av NFT presenterer Marte Handal og kolleger ved Folkehelseinstituttet funn som viser at andelen voksne som bruker vanedannende legemidler er høyere hos kvinner enn hos menn (3). Den største kjønnsforskjellen fant de for z-hypnotika og angstdempende benzodiazepiner, og de relative kjønnsforskjellene var stort sett uforandret i perioden 2005–2013.
Den landsdekkende undersøkelsen «Kvinner og kreft» ved Universitetet i Tromsø har fokus på sammenhenger mellom kvinners livsstil og risiko for kreft. Fra starten i 1991 har man blant annet samlet data fra nær 172 000 kvinner, noe som gir en unik mulighet til å studere legemiddeleffekter i forhold til kreft i den kvinnelige delen av befolkningen. Marit Waaseth og Kjersti Bakken oppsummerer de viktigste funnene så langt, og er innom både bruk av hormonterapi ved overgangsalder og antidepressiva (4).
P-piller er effektive legemidler som har hatt stor ­samfunnsmessig betydning fra de kom på markedet for rundt 50 år siden. Mens p-piller er kombinasjonspiller og ­inneholder begge de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og ­progestogen, ­inneholder minipillen kun ett progestogen. Det har lenge vært kjent at kombinasjonspillen er assosiert med en lav, men ­alvorlig risiko for blodpropp. I dette ­temanummeret ­oppsummerer ­Pernille Harg og Sigurd Hortemo fra­ ­Legemiddelverket ny ­kunnskap om blodproppfaren basert på en europeisk ­gjennomgang. ­Resultatene viser at blodpropprisikoen er noe høyere enn ­tidligere antatt, men forfatterne konkluderer med at nytten av disse preparatene veier opp for risikoen (5).
Seksuelt overførbare infeksjoner er et økende ­folke­helseproblem også i Norge. Ufullstendig behandling av slike infeksjoner kan gi alvorlige seneffekter som ­celleforandringer og dannelse av forstadier til kreft, sterilitet og premature ­fødsler. May Wenche Jøraholmen og kolleger ved Universitetet i Tromsø gir en oversikt over hva som skjer på forsknings­fronten og ­hvordan nanomedisin kan være en nøkkel til å forbedre behandlingen av vaginale infeksjoner (6).
NOU 1999:13 om Kvinners helse i Norge og den påfølgende Kvinne­helsestrategien satte kvinners helse på dagsordenen. Fokus på kjønnsperspektivet har siden NOU-rapporten blitt sterkere både innen kunnskapsutvikling, forskning og ­formidling. Det er i dag en større ­forståelse for at noen sykdommer ­rammer ulikt og at sykdomsbildet kan være ­forskjellig for kvinner og menn. Vi har fått økt ­kunnskap om kvinners ­legemiddelbruk, men det er fortsatt behov for ­ytterligere satsing på denne typen forskning. ­Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en ­betydelig aktør både som ­pådriver og bidragsyter i arbeidet med å øke ­kunnskapen om ­kvinners helse. Til NFT ­forteller ­Elisabeth T. Swärd mer om ­hvordan N.K.S. ­initierer og finansierer forskning som tetter ­kunnskapshull. Årlig bevilger N.K.S. ­millioner av kroner av ­innsamlede midler til forsknings- og utviklingsprosjekter, i tillegg til å være ­søkerorganisasjon til ExtraStiftelsen.
Artiklene i dette temanummeret illustrerer at det er en forskjell på kvinner og menn når det gjelder helse og legemidler. Vi må vite mer om hva disse forskjellene innebærer for å kunne sørge for at også den kvinnelige delen av befolkningen får best mulig nytte og minst mulig bivirkninger av sine legemidler.

 


Referanser

 

  1. Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister, www.reseptregisteret.no (24.03.2015).
  2. Bergh S. Alle over én kam? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 262.
  3. Handal M et al. Kjønnsforskjeller i bruk av vanedannende legemidler i Norge. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 4: 27–31.
  4. Waaseth M, Bakken K. «Kvinner og kreft». Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 4: 14–7.
  5. Harg P, Hortemo S. Ny kunnskap om blodproppfaren ved hormonelle prevensjonsmidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 4: 18–21.
  6. Jøraholmen MW, Acharya G, Škalko-Basnet N. Kan nanopartikulære formuleringer bedre behandlingen av genitale infeksjoner? Norsk ­Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 4: 22–5.


(Publisert i NFT nr. 4/2015, side 11.)