Helse- og omsorgsminister Bent Høies fokus på «pasientens helsetjeneste» ­innebærer at vi i større grad må ­forholde oss til og lytte til de syns­punkter, krav og forventninger som ­stilles fra ­pasientene. Et godt samspill i hele behandlingskjeden basert på gode og ­positive holdninger, gjensidig tillit og respekt, informasjonsutveksling, kunnskap og god kontakt er viktig for resultatet. Det dreier seg om god samhandling. 

Fra apotekbransjens ståsted handler det om hvordan pasientene kan få bedre hjelp og bli motiverte til å ta legemidlene sine på en trygg og riktig måte. Innføring av en ­veiledningstjeneste for pasienter med astma/kols på apoteket, er et viktig tiltak for å sikre riktig bruk av de ulike inhalatorene.

Informasjon og kommunikasjon

Informasjon til den enkelte pasient skal øke kunnskapen, løse problemer og oppklare misforståelser.

 Pasienten må ha tillit til behandlingen. Pasienten er syk, er følelsesmessig ­involvert og på bortebane. Pasienten ­trenger ­derfor visshet om gevinst, trygghet og råd, ikke kompleksitet. Vi må derfor finne ut hva ­pasienten tror, vet og forventer, og videre hva han ønsker, håper og er villig til å gjøre. Det dreier seg om å finne gode ­løsninger for den enkelte pasient og så ­tilpasse ­informasjonen deretter.

Informasjonen om legemidler og bruken av dem bør skje ut fra pasientens ­premisser og forutsetninger for å sikre god dialog med pasienten. Det som betyr noe for den enkelte, er om den informasjonen som blir gitt, er nyttig. Om den er med på å løse problemer og oppklare usikkerhet, og om pasienten på grunnlag av den informasjonen som formidles, får bedre kunnskap om viktigheten av å følge behandlingen. Vi må ta utgangspunkt i og bygge på de behov og forutsetningene som den enkelte har. Det er et godt grunnlag for god kommunikasjon med den enkelte pasient.

Hva er nødvendig å vite?  

Apotekene har en sentral rolle for å sikre riktig bruk av legemidler og god etterlevelse av behandlingen.

Undersøkelser har vist at det ikke er ­tilstrekkelig kun å gi pasientene ­informasjon om bruken av legemidler for å sikre god etterlevelse. Like viktig er å avdekke hvilken holdning pasienten har til ­behandlingen, hvilken oppfatning pasienten har til sin ­sykdom og behovet for behandling, og ­hvilken motivasjon pasienten har til å følge den. Føles den nyttig, har man fått ­forståelse for hvorfor den skal følges, ­oppleves ­bivirkning, men ingen effekt, eller innebærer behandlingen begrensninger i daglig livsførsel? 

Det kan oppstå et gap mellom ønsket effekt av behandlingen og opplevd nytte for pasienten. Avgjørende for etterlevelsen blir derfor hvilken informasjon pasienten har etterspurt og fått, hvilken informasjon som er gitt, sammenhengen den er gitt i og pasientens evne og vilje til å motta den. 

Feil bruk kan gi unødig skade 

Mange pasienter har ikke en klar ­oppfatning av hvorfor legemiddelet er nødvendig – «ingen symptom / ingen problemer», eller er generelt skeptiske til å ta legemidler. Altfor mange pasienter bruker derfor ikke legemidlene sine som forutsatt eller lar være å ta dem. Dette medfører risiko for skade, nedsatt livskvalitet og i verste fall død. 

Det avdekkes dessverre også ofte et ­misforhold mellom pasientens legemiddelliste og det pasienten faktisk bruker. Derfor har man nå startet arbeidet med å utvikle en elektronisk løsning for felles ­legemiddelliste. I påvente av dette arbeidet, må det i større grad benyttes manuelle løsninger. Her kan apotekene ha en mer aktiv rolle med ­samstemming av pasientens legemiddelliste.

Feil legemiddelbruk er en av de ­viktigste årsakene til pasientskader. Det er en ­betydelig helseutfordring at minst 1000 pasienter dør hvert år og at 5–10 prosent av alle akuttinnleggelser på sykehus skjer som følge av bivirkninger og feil bruk. Det utgjør mange sykehussenger og store ­kostnader for samfunnet. 

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 30–50 ­prosent  av pasienter med kroniske lidelser ikke bruker legemidlene sine riktig, og andre under­søkelser viser at så mange som 30 prosent  av pasientene ikke tar legemidlene sine, blant annet fordi de er usikre på behandlingen og er redde for mulige bivirkninger. 

I stortingsmeldingen om ­kvalitet og ­pasientsikkerhet fremgår det at ­informasjon om reseptbelagte medisiner og ­feil­medisinering er blant de områdene der Norge er dårligere enn andre vestlige land.

Legemiddelmeldingen har derfor satt fokus på og drøfter en rekke tiltak for å sikre riktig bruk og god etterlevelse av ­behandlingen. Studien Medisinstart blir ­trukket frem som et viktig tiltak dersom det kan vises at to oppfølgings­samtaler av ­kronikere som begynner på ny ­medisin har positiv effekt for etterlevelse av ­behandlingen. Veiledning av astma- og kolspasienter blir også nevnt som et konkret eksempel på mulige tiltak. I statsbudsjettet for 2016 ble denne tjenesten vedtatt innført i landets apotek og betalt av det offentlige. 

Hvorfor gjør ikke pasienten som forventet?

Dette er det store og vanskelige spørsmålet. Er det fordi det ikke er gitt informasjon, er ikke informasjonen oppfattet eller ønsker pasienten å bestemme selv? Dreier det seg om den enkeltes oppfatning av ­legemidler og sykdom, eller skyldes det pasientens ­vurdering av seg selv og hvordan han har det, opp mot sykdom og behandling? ­Pasienten foretar selv en vurdering av ­forstått nødvendighet av behandlingen opp mot opplevd nytte og mulige bivirkninger. I tillegg spiller forhold som kultur, evner og ressursene til den enkelte en rolle. 

Forstår vi som helsepersonell ­pasientens perspektiv og oppfatning? Hvordan ­kommuniserer og motiverer vi for ­etterlevelse av behandlingen? Skaper vi grunnlag for dialog og forståelse, eller gir vi instrukser?

Samvalg er det nye begrepet som ­beskriver en aktivt deltakende pasient. Pasienten går fra å være passiv ­deltaker, til aktiv partner i behandlingen. Eller for å sitere statsråd Høie som uttaler på vegne av pasienten; «Ingen ­beslutninger tas om meg – uten meg». Pasienten ­trenger god informasjon for å kunne delta i ­beslutningsprosessen og å foreta valg.

Gitt denne endringen, vil ­utfordringen i helsevesenet være den enkelte ­helse-
arbeiders evne og vilje til å ­kommunisere godt, samt vilje og forståelse for verdien av god brukermedvirkning, medbestemmelse og samhandling. 

Målet må være å få til en så god dialog med pasienten at han gjør sine valg basert på kunnskap heller enn tvil og tro, og at vi gir rådene ut fra pasientens behov og hva pasienten trenger av informasjon.

Hva må gjøres?

Flere målrettede tiltak bør innføres som ­standard for å øke etterlevelsen av ­behandlingen. Vi mener at tiltak på ­følgende områder vil ha god effekt:

•    Tiltak for de pasientene som bruker de legemidlene som gjør mest skade ved feil bruk

•    Tiltak for de mest utsatte pasientgruppene som bruker mange legemidler

•    Tiltak for kronikere som starter opp med en livslang behandling.

Dette for å sikre effekten av behandlingen, redusere risikoen for bivirkninger og øke livskvaliteten til pasientene. 

God dialog i praksis

Apoteket som helsearena er viktig for ­legemiddelbrukere og samfunn. Det er en viktig del av behandlingskjeden og et ­lavterskeltilbud innen helse med spiss­kompetanse på legemidler og bruken av dem. 

Det er derfor helt naturlig at helse­politikere peker på apotekene som en nyttig arena i arbeidet for en bedre ­lege­middelinformasjon, og at de er opptatte av å ta i bruk kompetansen der den er til beste for pasientene. 

Vedtaket om innføringen av en ­veiled­-
ningstjeneste for astma- og ­kolspasien­ter betalt av det offentlige, er dermed en ­naturlig konse­kvens av en villet politikk. I første omgang er tjenesten et prøveprosjekt. ­Derfor må apotekene nå gripe sjansen og vise at dette er et tilbud pasienten har nytte av. God dialog med pasienten er helt ­essensielt for å få til dette.

Apotekforeningen har, i samarbeid med apotekbransjen og Apokus, arbeidet ­målrettet og aktivt for å legge forholdene til rette for å lansere denne tjenesten, kalt Inhalasjonsveiledning, i alle landets apotek fra den 1. mars. 

Selv om mange apotek allerede ­infor-
merer disse pasientgruppene om ­riktig bruk av inhalatorene, vil tjenesten sikre en mer standardisert og lik informasjon uavhengig av hvilket apotek pasientene oppsøker. 

Dette er en viktig mulighet for ­apotek­bransjen til i større grad å ­synliggjøre den kompetansen som finnes i landets ­apotek og den nytten vi gir både pasient og samfunn. Jeg er sikker på at vi griper denne muligheten og gir mange pasienter med astma/kols et bedre behandlings­resultat og derved også bedre livskvalitet. I tillegg øker vi muligheten for at ­myndighetene gir apotekbransjen i oppdrag å utvikle flere tjenester i apoteket. 

(Publisert i NFT nr 3/2016 side 36-37)