Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen? 

— Jeg vil beskrive meg selv som en voksen dame på 47 år, gift, mor til tre og stolt farmasøyt. Etter uteksaminering og cand.pharm.-grad fra UiT våren 1999 ble jeg værende i Nordens Paris, først som doktorgradsstipendiat og senere i ulike forsknings- og undervisningsstillinger. Siden 2012 har jeg ­jobbet som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Her underviser jeg i legemiddelteknologi og biofarmasi, også kjent som galenisk, og veileder studenter både på ­master- og ph.d.-nivå. Forskningsgruppen jeg tilhører har navnet Drug Transport and Delivery. 

Etikk handler for meg om å være etterrettelig, ha god moral, men også vise toleranse og ­forståelse for andres meninger, religion og kultur. I min arbeidshverdag jobber jeg tett på både kolleger og ­studenter, og man forventes å være en god ­rollemodell både som profesjonsutøver, underviser, veileder og forsker. Å opptre ryddig er derfor noe man etterstreber. Jeg har plikt til å etterleve ­universitetets retningslinjer og å sette meg inn i disse. Mange av reglene gir svar på etiske og moralske dilemmaer, det være seg koronaregler, taushetsplikt, arbeidsmiljøloven eller Vancouver­anbefalingene. Sistnevnte er etiske krav som ­stilles ved publisering av vitenskapelige artikler. For oss som er i veilederrollen finnes det også egne etiske retningslinjer ved UiT, Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT Norges arktiske universitet, og som underviser har man også etiske prinsipper å følge (Ethical Principled in University Teaching, Murray og kollegaer, 1996). 

Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?

— Etisk dilemma kan oppstå når man blir pålagt (ekstra) oppgaver, og man tviler på om disse er til det beste for seg selv og andre. Jeg føler at dette har vært tilfelle under koronapandemien. Krav ble stilt til oss undervisere om at studieprogresjon skulle opprettholdes, selv om dette påførte oss mye ekstra arbeid. Dette gikk på bekostning av andre ­arbeidsoppgaver, fritid og familie, og vi fikk ikke ekstra ressurser eller anerkjennelse for å utføre dette arbeidet. Situasjonen krevde at vi avvek fra gjeldende prosedyrer når det gjelder godkjenning av nye undervisningsformer og endret eksamen. ­Samtidig førte endringene i undervisningsopplegget med seg en tvil rundt kvaliteten på undervisningen, og om studentene tross ekstra undervisningsinnsats kunne oppnå samme læring som under ­normale ­forhold. Jeg opplever at alle gjorde sitt beste, men en rask overgang til digital undervisning, mindre fysisk kontakt, mindre faglig dialog og mindre ­labundervisning, gjør det vanskelig å argumentere for at et like godt studietilbud og læring ble opprettholdt. 

Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikk­rådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?

— Etikkrådet for farmasøyter i Norge bør, slik navnet indikerer, ta for seg tidsaktuelle etiske ­problemstillinger som angår farmasøyter. God moral og høy etisk standard blant farmasøyter er viktig for profesjonenes integritet. Selv om etikk er et sentralt tema i farmasistudiet, og det forventes at man etter studiet skal kunne anvende etiske teorier og ­begreper opp mot konkrete problemstillinger, må etikk være gjenstand for livslang læring. ­Samfunnet er i stadig endring, og Etikkrådet er viktig for å løfte etisk bevissthet og minne oss på hvilket viktig ansvar vi har i samfunnet. Farmasøytens signatur medfører forventning om evne til å gi solide faglige vurderinger, så vel som til etisk refleksjon og høy moralsk standard. Skikkethet til en slik jobb skal ikke tas for gitt. Jeg tror absolutt Etikkrådet fyller en viktig funksjon, og de må gjerne bli enda mer synlige i media og farmasifaglige arenaer for å fremme etisk bevissthet og diskusjon. Vi tjener alle på å ivareta et godt rykte som profesjon. Da er etikk viktig! At Etikkrådet nå ha er fått en egen spalte i NFT, ønskes dermed velkommen!