Praksisveileder: Mentor, coach eller «bare» veileder?

Anne Gerd Granås og Grethe Sørgaard,
Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

Med dette ­innlegget ønsker vi å bidra med nettopp dette.

Oppgaven som praksisveileder er å oppmuntre og støtte studentens læreprosess og utvikling til å bli en kompetent farmasøyt. Dette er en viktig oppgave som fortjener høy status i apotek. Alle under­visnings­institusjonene er opptatt av å utdanne ­faglig dyktige, ansvars­bevisste og reflek­terte yrkesutøvere, og er dermed avhengige av eksellente praksisveiledere for å kunne utdanne eksellente farmasøyter. Forskjellen mellom en god og en dårlig ­veileder kan gi store utslag på lærings­utbyttet man har som farmasi­student. En god veileder vet å få frem det beste i andre og kjenner til betydningen av å kunne dele både gode og mindre gode erfaringer med studenten.

Hvert år er farmasøyter i apotek ­vei­ledere for cirka 200 farmasistudenter. De fem undervisningsinstitusjonene i farmasi har hvert sitt studieopplegg for egne ­studenter. Det er likevel mange fellestrekk i disse oppleggene, og de ansatte som er ansvarlige for praksis møtes også årlig for å utveksle erfaringer med undervisningsoppleggene. Utdanning­ene ønsker et nært og godt samarbeid med studentenes ­veiledere. Spesielt viktig er det at veileder tar kontakt med praksis­koordinator i ­tilfeller veileder opplever at studenten ikke klarer å vise et relevant ­utviklingsnivå innen farmasirettet, sosial- og yrkes­etisk kompe­tanse.

Problemstilling

Hva kjennetegner en god veileder? Hvordan kan veiledere tilrettelegge for at studentene får en god læreprosess i sin praksistid i apotek?

Hva er veiledning?

Veiledning blir definert og tolket svært ­forskjellig, og grenseoppgangen mot beslektede begreper er ofte uklare. Teoretisk kan veiledning bli beskrevet som rådgivning, veiledning, mentoring, coaching, konsultasjon eller liknende (1). Samtidig har vi de dagligdagse opp­fatningene om hva veiledning kan være, som for eksempel undervisning, orientering, rådgivning, styring, opplysning og liknende (2).

Når et begrep kan forstås på så mange forskjellige måter, kan det lett oppstå ­misforståelser og ulike forventninger til veiledningen. Derfor er det viktig at ­veileder og studenter avklarer forventningene til hverandre og til veiledningen som skal foregå i apoteket.

Veiledning har sterke tradisjoner som i høy grad preger veiledningspraksis og tenkningen om veiledningen. Lauvås og Handal (3) viser til at det i hovedsak ­fin­nes to modeller for veiledning. Den ene er ­læringsmodellen, som er preget av ­mester-svenn-tanken. Den andre er refleksjonsmodellen, som fokuserer på gjennom­tenkning av ulike situasjoner man skal lære av. Begge modellene vil være nyttige i ­veiledningen av studenter i apotek, og en kombinasjon oppleves positivt av ­studentene.

Læringsmodellen

Utgangspunktet for læringsmodellen er en undervisningstradisjon preget av sterk tro på at den som «vet» formidler sin kunnskap til dem som «ikke vet». Karakteristisk for denne modellen er demonstrasjon, øving og korreksjon og påfølgende tilbakemelding til studenten. Vår erfaring er at studentene liker å bli fortalt hva som er rett og galt, fordi det oppleves lettere å forholde seg til fasitsvar enn å bli utford­ret til å resonnere seg frem til eget svar og løsning (3).

Refleksjonsmodellen

Refleksjonsmodellen tar sikte på å utvikle studenten ved å veksle mellom praksis og refleksjon over praksis og teori (3). Det er studentenes «undring» som er det sentral.Veilederen blir her oppfordret til å være mest opptatt av hva studenten tenker. Studenten på sin side utfordres til å ­artikulere egne tanker samt å omsette ­teoristoff til verbal kommunikasjon. Studenten får dermed mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson. Gjensidighet og deltakelse gjør partene til mer jevnbyrdige kolleger ved bruk av denne modellen.

Veiledningsprosessen

I et veiledningsforløp kan veiledningen starte ut fra læringsmodellen hvor studenten introduseres for praksisfeltet og blir kjent med «sånn gjør vi det her»-­kunnskap. Studenten observerer og får selv prøve seg på forskjellige oppgaver under veiledning av en fagperson. Etter hvert dreier veiledningen seg mer mot ­refleksjonsmodellen, og i sluttfasen vil ­veiledningen bære mer og mer preg av likeverdighet. Målet er at når slutten av praksisperioden nærmer seg kan veileder og student diskutere, drøfte og reflektere sammen som to likeverdige kolleger.

Før du leser videre, reflekter over ­hvilken veiledningstype du selv er ved å svare på spørsmålene i tabell 1.

Hva er veileders ansvar og krav til praksisapotek?

Farmasistudentene har krav på veiledet praksis som innebærer veiledning, vurdering og utveksling av tanker og erfaringer mellom student og veileder. Hver student har en veileder som er ­provisorfarmasøyt eller reseptarfarma­søyt. Veilederen attesterer for studentens praksis ved å anbefale bestått / ikke bestått praksis på bakgrunn av arbeidsplan, midt- og sluttvurderingen av studenten, samt godkjenning av obligatoriske oppgaver der godkjenningsansvaret er lagt til veileder. Alt dette må være på plass før studenten får gå opp til praksis­eksamen som i sin tur kvalifiserer til autorisasjon som helsepersonell som enten reseptar- eller provisorfarmasøyt.

Videre skal veileder være kontaktperson for studenten og for undervisnings­institusjonen, samt legge til rette for ­praktiske og sosiale sider ved arbeid i apotek. I tillegg stiller Apotekforeningens praksis­pool (4) noen krav til apotek som skal være praksisapotek (se tabell 2).

Samarbeid mellom veileder og utdanningsinstitusjonene

Undervisningsinstitusjonene anbefaler at veileder setter seg godt inn i praksisheftet og godkjenningskrav til praksis og at man så tidlig som mulig avklarer veileders rolle med studenten. Tabell 3 viser typiske ­oppgaver for praksisveiledere i apotek.

Praktiske råd om veiledning av studenter

Hva er «suksessfaktorene» for å lykkes som veileder og praksisapotek? De fleste studentene gir en positiv vurdering av praksistiden i apotek, og det er bra! Men det er studenter som sliter. Ut fra ­studentenes tilbakemeldinger vil vi derfor gi noen tips og råd.

Å bli sett og møtt
Studentene både gleder og gruer seg til praksistiden. Det betyr mye for dem å bli tatt imot på en god måte og føle seg ­velkommen fra første dag. Som veileder, vær til stede, vis genuin interesse, og sikre deg at studenten får en god start i ­apoteket. Apotekpraksis kan være deres første møte med arbeidslivet, noe som kan være ekstra utfordrende for studenten, men også for veileder og apoteket.

Godt arbeidsmiljø
Det betyr mye for studenten at apoteket har et godt arbeidsmiljø, faglig engasjerte og dyktige medarbeidere som kan avlaste veileder og at studenten kan lære avalle ansatte. Varierte arbeidsoppgaver og et godt pasientgrunnlag er av stor betydning for å fungere som et godt praksisapotek for studentene.

Fra teori til praksis
Studentene er opptatte av å lære mange ulike oppgaver, spesielt når den praktiske resept- og pasienthåndteringen krever bruk av teoretiske kunnskaper. Her er det viktig at veileder og de andre ansatte utfordrer studenten til å synliggjøre egen fagkunnskap fra studiet.

Tilbakemelding
For mange farmasistudenter er over­gangen fra undervisningen på universitet og høgskole til læring på en arbeidsplass en stor overgang. Mange tilbake­meldinger fra studenter er at de synes det er vanskelig å applisere teoretisk ­kunnskap fra studiestedet i den praktiske (og hektiske) hverdagen i apotek. Veileders oppgave blir å gi studenten tid til å tenke, be­arbeide og reflektere i og over praksis. Konkret tilbakemelding er av stor betydning! Vær bevisst på hva du som ­veileder syns er bra og mindre bra og hvordan du begrunner dette. Oppmuntre studenten til å reflektere over situasjoner, faglig kunnskap og praksis slik at ­han/hun får gode vaner til livslang ­læring, og til å søke kunnskapskilder i sitt arbeid.

Tid
Studentene synes det er viktig at veileder setter av nok tid til veiledning. Noen kan nok synes at «tid» betyr å sette seg ned ved et bord i fred og ro. Her er det viktig at veileder gjør oppmerksom på at ­veiledning også kan skje i resepturen, selvvalget, eller i dialog med forskriver eller pasient.

Veileder, coach eller mentor?

Vi har alle møtt personer som har preget oss som farmasøyter eller som mennesker. Det kan være en persons fremtoning, at vi opplever at vi blir sett og lyttet til, eller at personen er kunnskapsrik og har det lille ekstra som inspirerer oss. Om du anser deg som veileder, coach eller mentor, vil et bevisst forhold til «læringsmodellen» og «refleksjonsmodellen» ytterligere kunne styrke studentens læring og din egen utvikling av farmasøytisk skjønn og faglig engasjement.

Vi håper dette innlegget kan sette fokus på veilederes viktig oppgave i apotek og bidra til å høyne status for veilederoppgaven. Samtidig håper vi å kunne inspirere nåværende og nye veiledere til å bli bevisste egen holdning til veileder­rollen. I tabell 4 kan du teste deg selv, slik at du gjennom veiledning av andre kan utvikle deg ytterligere som fagperson på veien til å bli en eksellent veileder!

Referanser

1. Hlambelo S. How to be a great preregi­­-strat­ion tutor. Pharm J 2011; 287: 171–73.
2. Mathisen P, Høigaars R (2004). Veiledningsmetodikk – en håndbok i praktisk veiledningsarbeid, Høyskoleforlaget, Kristiansand.
3. Lauvås P, Handal G (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori, J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo.
4. Apotekforeningens praksispool – ­Retnings­linjer for tildeling av praksisapotek innenfor bachelor-/masterutdanning i farmasi. www.apotek.no/om-apotek/utdanningene /praksispool.aspx

(Publisert i NFT nr. 3/2013 side 22–24.)