I Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 8/2021 fortalte de unge farmasøytene Torbjørn Nygård og Haakon Rosland og farmasistudent Maria Benedicte Løken om sitt prosjekt der de tilbyr legemiddelgjennomgang på fastlegekontoret. 

Les også: Vil tilby legemiddelgjennomgang på legekontoret

Det er på høy tid! Jeg er kroniker med tre ulike «blå-resept-diagnoser». Min eneste vei til legemidler er fastlegen, og fastlegene har naturlig nok mindre kunnskap om legemidler enn en farmasøyt. Jeg er blitt både feilmedisinert og feilseponert opp gjennom årene, i ett tilfelle (av brå seponering) med nesten fatale konsekvenser. 

 

Per T. Lund bruker adjektivene «flinke og ivrige» om studentgründerne. Man trenger ikke en master i tekstanalyse for å oppleve dette som nedlatende ordbruk. Jeg vil anbefale Per T. Lund noe større grad av åpenhet og ydmykhet i møte med nye forretningsmodeller. 

 

Fastlegene har begrenset kunnskap og tid

I virkelighetens verden er det ikke slik at ett legemiddel virker likt på alle pasienter. Legemidler må prøves ut og følges opp overfor pasienten over tid, og ikke minst sees i sammenheng med pasientens øvrige medisiner, alder og livsstil. Fastlegene har ikke bare begrenset kunnskap om og interesse for legemidler, de har også en arbeidssituasjon som gjør deres lovpålagte oppfølging av pasientens legemiddelbruk helt illusorisk.

Er det noe jeg virkelig kunne ønsket meg, så er det en «fastfarmasøyt», eventuelt en «privatpraktiserende farmasøyt», som jeg kunne diskutere legemiddelbruken min med. En som var kompetent nok til å finne frem i internasjonale forskningsdatabaser, og som klarer å se forskjellen på robuste forskningsresultater og mer perifere undersøkelser. Jeg har stor tillit til apotekfarmasøytene, men å tilfredsstille mine ønsker om legemiddelgjennomgang, det har de faktisk ikke tid til. Det ligger utenfor rammen for apotekdrift.

Apotek er både helse og handel

For ett år siden forsket jeg på apotekerrollen og intervjuet apotekere i de tre store kjedene.  

Les også: Apotek gir Ørjasæter den ene overraskelsen etter den andre

Apotekernes faglige integritet imponerte oss som intervjuet. Men de mest reflekterte av apotekerne forsto fullt ut at rollen som profesjonsutøver i et kommersielt handelskonsern gir noen daglige dilemmaer. De er rådgivere, ja, men de opererer også innenfor rammer for økonomisk sunn drift. Apotekfarmasøytene er blant mange profesjoner i samfunnet der profesjon må balanseres med god økonomisk drift. Når gründerne Nygård, Rosland og Løken påpeker nødvendigheten av uavhengighet fra apotekkjedene i sin bedriftsoppstart, er det fordi de nettopp ser den naturlige spenningen mellom helse og handel og ønsker å styre unna den spenningen.

Les også: Sammen står vi sterkere

Forstår ikke Apotekforeningen skillet mellom uavhengige rådgivere og leverandører?

Det er overraskende at administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund, ikke ser eller er kjent med problemstillingen. Hans innlegg i NFT nr 9/2021, der han nærmest går i rette med de unge gründerne, bør imøtegås. Han skriver (mine kommentarer i parentes): Slik jeg kjenner apotekene, er de opptatt av riktig legemiddelbruk. (Enig!). Det er ikke i noen motsetning til at de er ansatt i virksomheter som er avhengig av inntjening. (Jo, det er en iboende motsetning, som per i dag balanseres meget godt av apotekansatte med høy faglig integritet). Legene tjener ekstra på prøvetaking og reseptskriving, men jeg mistenker dem ikke for å pushe prøver og piller av den grunn. (Her er vi ved sakens kjerne: På individnivå er det ingen grunn til å mistenke legene for å skrive ut for mye medisiner og henvise til for mange prøver fordi de personlig tjener på det. På aggregert nivå derimot er både overmedisinering og unødvendig prøvetaking et samfunnsproblem, og det skyldes i høy grad fastlegene). 

Forståelsen for at arbeidsgivers interesser påvirker rammene rundt rådgivning, eksisterer i de fleste profesjonstunge bransjer. Bare tenk på forbrukerøkonomene i det store bankene. De gir gode, faglige råd, men de har noen begrensninger i sin rådgivning, sammenliknet med selvstendige rådgivere innen personlig økonomi. Innen IT-bransjen er skillet mellom leverandøravhengige konsulenter og uavhengige konsulenter godt kjent og forstått. Det er bruk for begge grupper i hele bedriftsmarkedet. Men skillet mellom leverandører/rådgivere og uavhengige rådgivere er kanskje ennå ikke forstått i Apotekforeningen?

Til sist: Per T. Lund bruker adjektivene «flinke og ivrige» om studentgründerne. Man trenger ikke en master i tekstanalyse for å oppleve dette som nedlatende ordbruk. Jeg vil anbefale Per T. Lund noe større grad av åpenhet og ydmykhet i møte med nye forretningsmodeller. 

Kapasitetsproblemene i helse-Norge vil bare bli større. Vi trenger flere farmasøytiske rådgivere, både de som jobber i apotek og de som finansieres på nye måter.