Riktigere legemiddelbruk
Helsedirektoratet har blitt bedt om å kommentere temaartiklene i dette nummeret av tidsskriftet. Det har vi valgt å gjøre ved å kort kommentere på det faglige i de respektive artiklene, og relatere det til Helsedirektoratets oppfølging av de aktuelle områdene. Faglig kommentar
Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler, Helsedirektoratet
I Stortingsmelding nr. 18 (2004–2005) «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk» (legemiddelmeldingen) legges det vekt på riktig legemiddelforskrivning, -behandling og -bruk. Helsedirektoratet fikk ansvaret for å følge opp mange tiltak i legemiddelmeldingen, spesielt tiltak rettet mot riktigere forskrivning og bruk av legemidler. En mulig tilnærming er å studere data knyttet til spesielle pasientgrupper eller spesielle legemidler. I Norge har vi unike muligheter til å studere befolkningens legemiddelbruk. Apotek bidrar til at data i Reseptregisteret er så komplett som mulig. Kopling med andre helseregistre gir gode muligheter til forskning og utvikling. Farmasøyter har kompe-tanse til å tolke slike data, og tilrettelegge og nyansere legemiddelinformasjon slik at pasienter får mest mulig nytte av sin legemiddelbehandling.
Gravide
Nordeng et al. gir en oversikt over hvilke studier som har blitt utført i Norge blant gravide med hensyn til legemiddelbruk, holdninger til bruk og legemiddelinformasjon. Bruk av legemidler og urtemedisiner er svært utbredt selv om mange oppgir å ha høy terskel for bruk under graviditet. Det er et dilemma at farmasøyter må fraråde bruk av ulike legemidler fordi teratogen dokumentasjon av sikkerhet er mangelfull og mange gravide oppfatter at legemidler har en større teratogen effekt enn det som er tilfelle.
Helsedirektoratets oppfølging:
Helsedirektoratet har utviklet en egen temaside for gravide og ammende med informasjon til allmennheten om de vanligste legemidlene, mat og liknende (1).
Barn
Furu og Skurtveit har benyttet data fra Reseptregisteret til å studere legemiddelbruken hos norske barn og unge i alderen 0–17 år i årene 2005–2009. Halvparten av norske barn og unge har fått utlevert legemiddel forskrevet på resept minst én gang i løpet av et år. De hyppigst forskrevne legemidlene gjenspeiler typiske diagnoser: astma, allergi, otitt, øvre luftveisinfeksjoner og konjunktivitt. Forskning på registerdata kan sette søkelys på overforskrivning av legemidler med dårlig dokumentert effekt, for eksempel forkjølelsesmidler, samt om legemiddelbruken blant barn og unge er i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer.
Helsedirektoratets oppfølging:
Helsedirektoratet bidro til opprettelsen av et kompetansenettverk for legemidler til barn i 2009, der nettverket skal bistå fagpersoner til bedre og riktigere forskrivning av legemidler til barn. I nettverket har de hatt fokus på bruk av tverrfaglige team i de ulike helseforetakene bestående av lege, sykepleier og farmasøyt.
Vanedannende legemidler
Berg et al. beskriver forbruksutviklingen av z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) i Norge med fokus på langtidsbruk. Omkring 7 prosent av befolkningen fikk utlevert et z-hypnotikum i 2009 og andelen økte med alderen. Det er bekymringsfullt at hos langtidsbrukerne tilsvarte gjennomsnittsbruken én definert døgndose i 75 prosent av årets dager. For mange eldre burde også dosen vært betydelig redusert. Hartz et al. beskriver langtidsbruk av benzodiazepiner (BZD), etter alder, kjønn og uføretrygdstatus i Norge. Halvparten av uføretrygdede langtidsbrukere av benzo-diazepiner henter i tillegg ut resepter på opioider. Det at uføretrygdede har enhøyere langtidsbruk enn i den øvrige befolkningen er kanskje ikke overraskende, men «høna eller egget»-problematikken er vanskelig å besvare. Tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet har vært et prioritert område for norske myndigheter de senere år. Et økt fokus på riktigere bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføretrygdede kan være ett av flere tiltak.
Helsedirektoratets oppfølging:
Helsedirektoratet arbeider for tiden med å oppdatere en veileder for vanedannende legemidler hvor bevisstgjøring av forskrivere og pasienter står sentralt. Farmasøyten kan gjennom god kundekommunikasjon bidra med viktig informasjon om varsomhet og riktig bruk.
Eldre
Ruths har vurdert forskrivningskvalitet i sykehjem i Skandinavia basert på 11 publiserte arbeider. Legemiddelbruk i sykehjem er svært omfattende, men relativt lite undersøkt i epidemiologiske studier. Flere studier viser at unødvendig legemiddelbruk er en vanlig problemstilling i sykehjem, og det er behov for en regelmessig gjennomgang av pasientenes legemiddelbruk og indikasjonsgrunnlag.
Helsedirektoratets oppfølging:
Systematiske legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team har vist god effekt. Dette er et anbefalt tiltak i en rapport fra Helsedirektoratet (2), samt et av tiltakene i pasientsikkerhetskampanjen. For å sikre ensartet bruk av verktøyet jobber Helsedirektoratet med å utarbeide en veileder for legemiddelgjennomganger. Kvalitet for sykehjemsbeboere er jevnlig oppe til debatt. Statens helsetilsyn viste i sin rapport (3) fra desember 2010 at legemiddelhåndtering i sykehjem svikter på svært mange områder og at pasientsikkerheten kan være truet. Det er viktig at den farmasøytiske kompetansen blir brukt for å sikre bedre legemiddelbehandling av eldre.
Referanser
- http://www.helsedirektoratet.no/gravid/
- Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter-/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Rapport IS-1887, 2011, Helse-direktoratet. http://www.helsedirektoratet.no/legemidler/
- Sårbare pasienter – utrygg tilretteleg-ging. Rapport 7/2010, Helsetilsynet
(Publisert i NFT nr. 4/2011 side 10.)