Tore Thorvik
Apotekfarmasøyt

Undertegnede begynte som legemiddel­inspektør i Helse­tilsynets avdeling for apotek og legemidler 1. februar 1991. Ikke lenge etter tiltredelsen fikk jeg som spesialoppgave å tilpasse norsk regelverk på legemiddelområdet til EUs direk­tiver. Dette var et arbeid jeg i hovedsak utførte sam­men med avdelingens jurist, Kari Brox.

I 1992 var Norge søkerland til EU, og myndighetene ønsket å forberede vårt nasjonale lovverk på en rekke områder, slik at vi var forberedt før folkeavstemningen i 1994. Som alle vet ble det jo her et nei til EU, men med EØS-avtalen skulle jo likevel vårt lovverk være harmonisert med EUs.

Vi så fort at grossistvirksomhet med legemidler var et område der forandringer raskt ville måtte komme, da et grossistmonopol ville være uforenelig med EUs konkurranseregler. Men vi hadde klare tanker om hva som burde stilles som krav til nye grossister. På dette tidspunkt var NMD eneste grossist i Norge. Vi ønsket ikke at nye aktører skulle opptre som «spekkhoggere» og forsyne seg med de mest attraktive distribusjonsområder og de mest lønnsomme varer å distribuere, slik at NMD satt igjen som eneste grossist med et totalansvar for legemiddelforsyningen.

Både kravet til landsdekkende distribusjon og fullsortiment var derfor helt sentrale i forskriften. Jeg vil påstå at reglene har fungert godt i alle år etterpå. Vi har tre grossister som forsyner markedet, og jeg har ikke registrert at de er misfornøyde med regelverket. Når departementet nå etter min oppfatning har fått et bestillingsverk i form av en utredning fra Legemiddelverket, så stiller jeg spørsmålstegn ved motivet. Fullsortimentskravet som sådan er ikke diskutert, bare forskjellige måter å fjerne det på. Det er påfallende. Skyldes det knefall for Konkurranse­tilsynet, som jo mener at enhver økning i antall aktører er av det gode uansett?

Etter mitt syn gir et bortfall av fullsortimentskravet en rekke negative effekter:

  • Usikker leveringssituasjon, når ingen har ansvar for å levere alle preparater
  • Risiko for at nye preparater ikke markedsføres i Norge, hvis distribusjonsplikten legges på innehaver av markedsføringstillatelsen
  • En vesentlig mer arbeidskrevende situasjon for apotekpersonalet med hensyn til bestillinger og logistikk for øvrig

Både departement og konkurransetilsyn må ta innover seg at distribusjon av legemidler dreier seg om levering av livsviktige varer, der forsinkelser og mangelsituasjoner faktisk kan få fatale følger.

(Publisert i NFT nr. 6/2011 side 16.)