Da vi begynte å jobbe intensivt med dette ­temanummeret om vaksiner, var det høst, og alle tall tydet på at det gikk mot slutten av ­koronapandemien. Flere vaksiner var blitt utviklet, og vaksinasjonshastigheten var høy. Gleden i samfunnet var stor og skuffelsen desto større da det hele tok en ny vending da omikron gjorde sitt inntog og spille­reglene måtte endres nok en gang. I skrivende stund er vi i januar og tallene viser at omikron er mye mer smittsom enn ­tidligere varianter, men forårsaker mindre alvorlig sykdom. Dette har ført til at reglene har blitt endret igjen. Akkurat nå er vi spente på om pandemien vil brenne ut med omikron, eller om det kommer en ny gresk bokstav til buketten bestående av blant annet alfa, beta, delta og nå omikron. Det vet vi kanskje innen dette tema­nummeret om vaksiner kommer ut.

Er det noe pandemien har lært oss, så er det at ­spillereglene endres hele tiden. Vi har lært at det er viktig å være fleksibel, og at en rolig kopp med kaffe på jobben plutselig kan være byttet ut med hjemmekontor og kravlende, eventuelt krevende, barn med hjemmeskole. Vi har lært at det å kunne samles mer enn fem stykker i sitt eget hjem gir en følelse av frihet, og at restaurantbesøk uten et glass alkohol er en hverdagslig sak. Vi har lest oss opp på digitale plattformer og ­kranglet om det er Zoom eller Teams som er det beste. På apotekene har kundene stått i kø for å kjøpe munnbind, antibac og hjemmetester, og det har vært veldig travelt.

Pandemien har i høyeste grad synliggjort hvilke yrker som er å anse som samfunnskritiske. For vår profesjon har farmasøytens plass i samfunnet virkelig blitt tydeliggjort, både ved apotekpersonalet som har holdt stand og nå hjelper til med vaksineringen, i utvikling av nye vaksiner, godkjenning av nye vaksiner og også ved utdanning av nytt samfunnskritisk personale.

Hvor mye pandemien har påvirket oss vet vi ­kanskje ikke ennå. Men aldri før, bortsett fra under krigen, har vel folk sittet musestille og lyttet for å få med seg det aller nyeste vedrørende smittetall, nye restriksjoner eller lettelser. Begrep som tidligere var forbeholdt immunologer og epidemiologer, er blitt allemannseie – immunrespons, flokkimmunitet, R-tall, antigener og antistoffnivå. Mannen i gata har utviklet en mening om hvilken vaksine som vil gi høyest immunrespons og også hvilke tiltak som vil gi best nytte for samfunnet. Dette til både glede og besvær for de som faktisk besitter denne kunnskapen. Til og med produksjon av vaksiner og formuleringen av selve vaksinen har gitt ­befolkningen økt kunnskaper om blant annet distribusjon av legemidler, komplikasjoner knyttet til lagringstemperaturer, likeså nanopartikler basert på lipider. Kunnskaper om antall doser vaksiner på et glass og holdbarheten etter anbrudd har også blitt satt på agendaen. Hvem skulle trodd det for bare to år siden?


Vaksiner ­vil mest sannsynlig fortsatt være det viktigste verktøyet vi har for å bekjempe farlige ­sykdommer også i fremtiden.
 

Vaksiner, i flertall, har blitt utviklet og satt i et ­voldsomt tempo – ikke bare én dose, men to og tre doser. ­Utviklingen av vaksinene har gått så fort som det aldri før har gjort. Dette har vært et stort gode for ­samfunnet som helhet, men også ført til konspirasjonsteorier og vaksinemotstand. For er det virkelig trygt med en ­vaksine laget av mRNA? Heldigvis har de fleste latt seg ­overbevise og blitt vaksinert. Vaksinasjon synes å være den beste veien ut av pandemien, slik vi tidligere har sett for andre farlige sykdommer som for ­eksempel kopper og tuberkulose. De utviklede vaksinene har vist seg å gi vaksinerte langt mindre alvorlig forløp av korona enn uvaksinerte. Vaksinen har dog ikke ­hindret at folk kan bli smittet, og gjør sannsynligheten for ­utryddelse av viruset mindre. Samtidig som vaksinene har gitt håp, har de store spørsmålene rundt skjevheten av vaksinedekningen i verden blitt debattert. Vi vet fortsatt ikke om denne skjevheten kan føre til utvikling av nye og farligere varianter av korona, eller i neste pandemi et annet farlig virus. Allikevel vil vaksiner mest sannsynlig fortsatt være det viktigste verktøyet vi har for å bekjempe farlige sykdommer også i fremtiden. Den raske ­utviklingen av vaksiner som vi har sett i denne pandemien, gir håp om at vi står bedre rustet ved neste korsvei når et nytt virus dukker opp.


(Publisert i NFT nr. 2/2022 side 13)