42 millioner til utvikling av nye persontilpassede legemidler

NordForsk har tildelt nordiske universiteter, deriblant universitetene i Oslo og Tromsø, flere titalls millioner kroner til farmasøytisk forskning.

Forskere ved Farmasøytisk ­institutt, ­Universitetet i Oslo og Institutt for ­Farmasi, UiT – Norges ­arktiske ­universitet er blant partnere ved ti ­nordiske universiteter som sammen mottar ­millionpakken fra NordForsk, en organisasjon under Nordisk ministerråd. Den ­nordiske ­universitets-HUBen med det klingende ­navnet Nordic POP (Patient oriented products)(1), har som mål å utvikle nye farmasøytiske produkter tilpasset den enkelte pasient. 

Skreddersydd behandling

Tradisjonelt har legemidler blitt utviklet og masseprodusert til en «gjennomsnitts­pasient», med den underliggende forstå­elsen at «one size fits all». Men det er ikke tvil om at folk er forskjellig, både når det gjelder alder, kroppssammensetning, kjønn, ­etnisitet og livsstil. I en gruppe pasienter med samme sykdom kan dessuten almenntilstand, sykdomsaktivitet og organfunk­sjoner for vitale organer som lever og nyre gi opphav til enda flere variabler. Alle disse faktorene vil påvirke den ­systemiske ­eksponeringen av legemidler. I tillegg vet vi i dag at genotype kan ha stor betydning for transport og metabolisme av lege­midler. Dette danner bakteppet for det økende ­fokuset på persontilpasset ­medisin, og et ønske om å skreddersy også den ­medikamentelle behandlingen til den enkelte pasient. Et annet aspekt Nordic POP vil fokusere på er å ­produsere ­legemidlet først når det er behov, såkalt «on-­demand»-produksjon. ­Foreløpig ligger både utviklingen av ­produkter og tekniske ­løsninger som muliggjør disse ønskene et stykke etter, men dette vil ­forskerne i det ­nordiske ­nettverket gjøre noe med.

Sterkt nordisk samarbeid

De norske forskerne har sammen med kolleger fra universitetene i København, Odense, Uppsala, Chalmers (Gøteborg), Helsinki, Åbo Akademi, Kuopio og Island fått 42 millioner over en seksårsperiode. Nettverket ledes av ­professor Jukka Rantanen fra Københavns Universitet. Samlet sett har nettverket en variert og avansert instrumentpark og kompletterende ekspertise innen utvikling, fremstilling og testing av legemidler og doseringsformer. Tanken er at alle partnerne i hele Norden skal dele kunnskap, utveksle ph.d.-studenter og dra nytte av hverandres instrumenter, fasiliteter og ekspertise. Et viktig poeng for NordForsk er at pengene skal ­brukes til å bygge fellesnordisk forskning og forsknings­infrastruktur, og derfor er mobilitet, ­samarbeid om ­forskerutdanning og det å skape møteplasser for forskningsdeling de viktigste ­aktivitetene i nettverket. Det gis ikke midler til ph.d.-­stillinger eller lønn.

Forskningsnettverket er organisert i tre hovedarbeidsgrupper, under overskriftene Barrierer (biologiske barrierer, celle-­linjer, biorelevante modeller, dyremodeller), Produkt (formulering, lipidbaserte, amorfe systemer, co-krystaller etc.) og Teknologi (additiv produksjon, kontinuerlig ­produksjon m.m.). I tillegg er det tre tverrgående arbeidsgrupper som er relevante for alle de hovedgruppene, nemlig Analyse (i videste forstand), Høyoppløsning (bruk av imaging og syklotron) og Modellering/simulering (alle typer beregninger og modelleringer). Arbeidspakken Produkt ledes fra Tromsø av professor Gøril Eide Flaten ved ­Institutt for farmasi, som også er ansvarlig for den ­nordnorske aktiviteten. Aktiviteten fra Oslo ledes av undertegnede. Totalt omfatter konsortiet over 70 seniorforskere (professorer, førsteamanuenser og andre) pluss deres ph.d.-studenter og postdoktorer, som gir mer enn 200 forskere i nettverket. 

Kick-off-konferanse i Odense

I slutten av januar møttes nærmere 150 ­deltakere til en tredagers konferanse og kick-off for prosjektet i Odense i Danmark. Der ble vi ønsket velkommen av gamle Tromsø-kolleger, professorene Martin Brandl og Annette Bauer-Brandl, som nå har vært ved det Syddanske Universitet i Odense i nærmere ti år. Til stede på møtet var også en annen gammel kjenning, Holger ­Grohganz, som tok doktorgraden i Tromsø. Han er nå ved universitetet i København.

Det var et rikholdig og variert viten­skapelig program. En seniorforsker fra hvert av de ti nordiske universitetene var invitert til å presentere forskningen sin. Resten av programmet bestod av korte presentasjoner utvalgt fra innsendte bidrag, i all ­hovedsak gitt av ph.d.-studenter og enkelte ­postdoktorer. Fra Tromsø holdt førstea­manuensis Ann Mari Holsæther et spennende foredrag kalt «Advanced wound dressings with beta glucans: in vivo proof of nanofiber's ­superiority», hvor hun presenterte ­resultater fra et ­samarbeidsprosjekt med det tromsøbaserte firma Biotec ­Pharmacon. Professor Marianne Hiorth fra UiO snakket om «The potential of nanoparticles in the combat against dry mouth» og sitt forsknings­samarbeid med blant annet tannleger ved Munntørrhetsklinikken. Ph.d.-student ­Margherita Falavigna fra Tromsø presentere prosjektet sitt i foredraget «The mucus‐PVPA (phospholipid vesicle‐based permeation assay) as a permeability‐­screening tool to elucidate essential drug properties in drug discovery and formulation development in mucosal tissues». På ­programmet var det også satt av tid til en paneldiskusjon om vitenskapelig publisering med fire redaktører fra de ­største tids­skriftene innen formulering, legemiddelteknologi og biofarmasi. 

Mye forskningsformidling og vitenskapelig diskusjon forgikk også i og rundt poster­sekjsonen. Fra den norske delegasjonen presenterte ph.d.-studentene ­Krister Gjestvang Grønlien («Characterization of collagen from turkey for application in ­pharmaceutical preparations»), Anca Maria Tasici («Hydrophobic modification of chitosan and alginate for the ­preparation of mucoadhesive films») og postdok Himang Mujoo («Effect of drug incorporation ­protocol on the behavior of 3D printed dosage forms») sin forskning. Like viktig som å se og høre om god forskning, er det å bli kjent med de andre forskerne, og det var tid til mingling og networking i forbindelse med den sosiale delen av programmet. 

Neste konferanse holdes i Oslo i januar 2019.

Referanse

Nordic POP, www.nordforsk.org/no/programmer-
og-prosjekter/prosjekter/nordic-pop


(Publisert i NFT nr. 3/2018 side 12–13)