Tekst: Torunn Dillan Pedersen, Statens pensjonskasse

Pensjonsreformen er først og fremst et resultat av at Norge må ha et mer bærekraftig pensjonssystem. Vi lever stadig lenger, og jo lenger vi lever, desto flere år skal pensjonen utbetales over. Det betyr økte pensjonskostnader. Samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstakere som skal finansiere pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Dette regnestykket går ikke opp i lengden, derfor besluttet Stortinget at det skal gjennomføres en pensjonsreform for å sikre at staten har råd til å betale ut pensjoner også i fremtiden. Denne reformen har også en annen viktig målsetting, nemlig å stimulere folk til å jobbe lenger. Samtidig er reformen lagt opp slik at den enkelte arbeidstaker får større mulighet til selv å velge når han eller hun ønsker å pensjonere seg.

Levealdersjustering
I dagens pensjonssystem er det altså ikke tatt høyde for at folk stadig blir eldre, og de økte pensjonskostnadene det medfører. Levealdersjusteringen som innføres i 2011, er et sentralt element for å redusere denne kostnadsøkningen. Hovedprinsippet er at pensjonsutbetalingene beregnes i forhold til det antall år man forventes å leve. Jo lenger man forventes å leve, desto flere år blir det å fordele pengene på, og desto lavere vil den årlige utbetalingen bli. Hvis man pensjonerer seg 67 år gammel og alderskullet har en forventet levealder på 87 år, skal altså pensjonen fordeles over 20 år. Hvis forventet levealder er 88 år, skal den samme pensjonen fordeles på 21 år. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Levealders­justeringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen som fastsettes idet du pensjoneres, ikke hvor lenge du får pensjon utbetalt. Pensjonen blir fortsatt utbetalt så lenge du lever.

Beregner forventet levealder
Når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, regner Statistisk sentralbyrå ut forventet levealder. Dette er likt for kvinner og menn. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både folketrygden og offentlig tjenestepensjon, inkludert deg som er medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA).

Individuell garanti
POA følger i all hovedsak regelverket til offentlig tjenestepensjon. Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger er garantert 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjustering. Det betyr i praksis at du må forvente å jobbe noe lenger for å få samme pensjon som du ville fått før pensjonsreformen. Er du født før 1959 og er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, får du en individuell garanti som sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Dette ble besluttet i lønnsoppgjøret i 2009. Hvis disse kriteriene er oppfylt, blir pensjonen din hevet til 66 prosent dersom du kommer under på grunn av levealdersjusteringen.

Ny regulering av pensjonene
I dag reguleres utbetalt pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon etter folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 2011 vil pensjon under opptjening reguleres etter den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Når den skal utbetales skal det i tillegg trekkes fra 0,75 prosent. Når det gjelder Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, avgjør styret hvilken regulering som skal benyttes.

Flerevalgmuligheter
Gjennom mediene er det lett å få inntrykk av at det ikke blir flere valgmuligheter innen offentlig tjenestepensjon, som POA ligger nært. Faktum er at det blir flere valgmuligheter enn før når reformen trer i kraft. Du kan for eksempel kombinere pensjon og arbeid, slutte å jobbe når du fyller 62 år eller fortsette å jobbe etter at du har fylt 67.

Søk informasjon
Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig pensjonsalternativ, det må hver enkelt avgjøre. Regnestykket er unikt for hver person, og det er flere faktorer som spiller inn. Hvor gammel du er når du tar ut pensjon og hvilket årstall du er født, har betydning for alderspensjonen du får fra folketrygden og POA. Dette har med levealdersjusteringen å gjøre. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for oppnå samme pensjon. Du kan kompensere for dette ved å jobbe etter at du har fylt 67 år. Før du eventuelt pensjonerer deg er det viktig å kontrollere om du har oppnådd kravet til full opptjening, som er 30 år i tjenestepensjonsordningen.

Dette er alternativene
Her får du en enkel oversikt over de ulike valgmulighetene. Hvert alternativ beskrives ikke i detalj. Vil du vite mer, finner du ytterligere informasjon på www.spk.no. Der finner du også en pensjonskalkulator, hvor den som er født før 1954, kan få en pekepinn på hvordan de ulike alternativene kan slå ut økonomisk.

Pensjonist på heltid
AFP (figur 1)
AFP i offentlig sektor videreføres som i dag. AFP kan tas ut helt eller delvis. Fra du er 67 år går du over til tjenestepensjon fra POA.

Fleksibel alderspensjon fra folketrygden (figur 2)
Fra 2011 kan du gå av med alderspensjon fra folketrygden fra du er 62. Har du rett til offentlig tjenestepensjon (POA), får du den utbetalt fra du er 67. Hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du blir 67 år, og samtidig slutter i stillingen som gir medlemskap hos oss, kan tjenestepensjonen din bli lavere enn om du er medlem når du går av.

Jobbe ved siden av pensjon
Delvis AFP (figur 3)
Når du er mellom 62 og 67 år kan du kombinere AFP og deltidsjobb hvis du jobber minst 60 prosent. Velger du dette alternativet, reduseres pensjonen din i forhold til hvor mye du jobber. Tjenestepensjonen blir utbetalt når du fyller 67.

Inntekt ved siden av fleksibel alders­pensjon (figur 4)
Fra du er 62 år kan du kombinere jobb med alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres. Fortsetter du å jobbe, fortsetter du også å opptjene pensjon.

Dette er ikke mulig

  • å ta ut AFP og jobbe heltid samtidig
  • å ta ut tidligpensjon fra folketrygden og AFP samtidig
  • å ta ut AFP fra offentlig og privat sektor samtidig

Du kan endre pensjonsvalg
Husk at hvis du har avsluttet hele eller deler av arbeidsforholdet ditt når du har tatt ut pensjon, er det opp til arbeidsgiver om du kan gå tilbake i jobb. I samråd med arbeidsgiver kan du for eksempel endre stillingsstørrelse eller gå tilbake i full jobb.

Du kan endre ytelse

  • fra alderspensjon fra folketrygden til AFP, hvis vilkårene for AFP er oppfylt
  • fra AFP til alderspensjon fra folke- trygden

(Publisert i NFT nr. 10/2010 side 10–11.)