Alma Mater

Med egen livserfaring som drivkraft bruker kunstneren Aage A. Mikalsen legemidler som materiale i sine verk. Han har nylig avlagt avgangseksamen ved NTNU Kunstakademiet i Trondheim (KiT). Under vårens avgangsutstilling ved K.U.K – Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim stilte han ut masterprosjektet sitt, Alma Mater. Verket består av en glassmonter fylt med egne pilleesker samlet gjennom hele studietiden.

Mikalsens alma mater

Ved første øyekast er kunstverket Alma Mater svært gjenkjennelig for folk i legemiddelbransjen; en glassmonter med lås, legemiddelpakninger, apoteketiketter og «ordning&reda». På veggen bak glassmonteren henger et blått ledlys-skilt med teksten «Alma Mater» – et poetisk uttrykk som betegner det universitetet en person har studert ved.

— En stor del av verket beskriver mitt alma mater, som er KiT ved NTNU.

Verket tar utgangspunkt i både hans egen psykiske helse og hans egen opplevelse av studietiden. Det omfatter altså både psykisk helseproblematikk og institusjonskritikk.

— Sammenhengen mellom psykisk helse og akademia oppstår gjennom verkets to fysiske komponenter; ledlys-skiltet med ordene «Alma Mater» og glassmonteren med de utstilte medisineskene. Jeg jobber mye med å opphøye objekter i kunsten min, og verket føyer seg inn i ready-made-tradisjonen. Noen av mine store inspirasjonskilder gjennom årene har vært kunstnere som Claire Fontaine og Damien Hirst.

Alma Mater har tatt form over en periode på fem år. Tiden selv er derfor et viktig materiale i verket, på samme måte som de gjennomlevde opplevelsene, følelsene og erfaringene gjennom denne tidsperioden.

Livserfaring som kunstnerisk drivkraft

Mikalsen har i hele sitt liv vært interessert i alt som har med kultur å gjøre. Han har alltid likt det visuelle uttrykket, og har selv tegnet hele livet. Han er også glad i å male og fotografere. Dessuten har musikk en stor plass i Mikalsens liv, og han er aktiv som DJ.

— Jeg er genuint opptatt av filosofi, livssyn, spiritualitet og åndelighet. Jeg opplever at alt dette møtes i kunsten.

Mikalsen har dessuten vært en samler helt siden barndommen. Samlingen omfatter alt fra klinkekuler, tusjer og musikkeffekter til pilleesker og pillebrett.

— Jeg vet ikke hvorfor jeg samler på disse tingene, men i det sekundet jeg får en kunstnerisk idé, gir det umiddelbart full mening at jeg har samlet på akkurat dette, forklarer Aage A. Mikalsen.

Og akkurat pilleesker har det blitt noen av. Mikalsen har slitt med depresjon siden han var 17 år. Da startet han med sertralin, men avsluttet behandlingen etter et par år. Han følte seg nummen av tablettene, og fant etter hvert andre strategier for å finne mening i livet.

— Depresjonen meldte seg for alvor igjen under lockdown i 2020, og jeg måtte begynne på antidepressiva igjen for første gang på 10 år. Da hadde jeg også nylig fått konstatert ADHD. Jeg går på medisiner fast nå, og har det bedre.

Institusjonskritikk som del av kunstverket

Verket Alma Mater handler imidlertid ikke bare om mental helse.

— Jeg håper at verket også skal være egnet til å starte en samtale rundt de mange utfordringene jeg opplever at studiestedet har.

Kunstakademiet i Trondheim er ett av fire institutt ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. De skriver om seg selv at de utdanner samtidskunstnere og driver kunstnerisk, internasjonal forskning. Aage A. Mikalsen mener at et kunstakademi som KiT aldri skulle vært organisert innenfor rammen av en akademisk utdanningsinstitusjon som NTNU.

— Kunst er ikke forskning, og skal ikke forklares. Begrepet Artistic research er et umulig begrep etter min mening. Jeg har ingen «funn» i min kunst, og forsøker ikke å svare på noen problemstilling i mine verk. Kunstens natur er å utforske, mens forskning er veien mot forklaring. Jeg opplever at KiT i flere år har prøvd å akademisere studieprogrammene, noe som vitner om at de kanskje mener at kunsten i seg selv ikke har vært «nok».

Mikalsen har ved flere anledninger stilt professorene ved KiT spørsmål om hva Artistic research egentlig er, uten å oppleve å ha fått noe klart svar.

— Kunst, derimot, er bare kunst. Nettopp fordi det ikke kan eksistere som noe annet. Og der ligger også min personlige motivasjon; å kommunisere ting jeg ser på som viktig gjennom det poetiske språket som kunst er. Et åpent språk uten konklusjoner, som inviterer til alle mulige fortolkninger.

Utstilling: Eksteriør av K.U.K – Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim, hvor Mikalsen stilte ut masterprosjektet sitt, Alma Mater. Foto: Kristin Rosmo

Mikalsen er dessuten sterkt kritisk til hvordan KiT drives og ledes, og mener selv at hans helsetilstand er negativt påvirket gjennom studietiden.

— Prosessen med å gjennomføre dette masterprogrammet ved NTNU KiT har vært utfordrende. Jeg har både sett og opplevd utfrysning, og mistet veiledere fordi jeg har ytret meg kritisk til ledelsen. Det har vært ekstremt frustrerende å oppleve forskjellsbehandling, både av meg selv og medstudenter, på bakgrunn av kritikk av tingenes tilstand. Nå er jeg veldig glad for å være ferdig, og har tross alt kommet styrket ut av det, både mentalt og faglig.

Verket Alma Mater inneholder altså en solid dose institusjonskritikk i tillegg til det sterke visuelle uttrykket rundt psykisk helse.

— Det er synd at Aage står igjen med denne opplevelsen av sin utdanning. Vi ønsker det beste for Aage i hans videre steg i livet, sier instituttleder ved Kunstakademiet i Trondheim, Jacob Jessen.

KiT ønsker ikke å kommentere Mikalsens opplevelse av studietiden utover dette.

Piller og kunst som terapi

Mikalsen har flere ganger erfart at det å jobbe med vanskelige, personlige temaer i kunst er terapeutisk.

— Det resulterer ofte i en ubeskrivelig følelse av renselse når jeg opplever at verkene mine kommuniserer slik jeg vil. Medisiner har vært livsviktig for meg, og jeg er svært takknemlig for at de finnes. Likevel er det mye ugjort innenfor temaet psykisk helse, og jeg ønsker at vi som strever med dette skal bli tatt mer på alvor.

Følelsen av melankoli er aldri langt unna for Mikalsen. Det preger alt hans kunstneriske arbeid. Likevel er humoren alltid til stede i hans verk.

— Jeg liker å uttrykke meg i grenselandet mellom humor og alvor. Humoren er gjerne svart og morbid, men alltid ektefølt og ærlig. Jeg har en rekke nye prosjekter på gang. Nå skal jeg finne ut hva som er viktig og relevant for meg akkurat nå. Det oppstår gjerne noe i livet som forteller meg hva jeg skal velge å jobbe med til enhver tid. Akkurat nå er det mye lyd og musikk i livet mitt. Jeg skal også jobbe videre med et påbegynt utstillingsprosjekt om psykisk sykdom / ADHD og personlig økonomi, avslører Mikalsen.

(Publisert i NFT nr. 8/2023 s. 32-34.)