DNA, kolesterol og antibiotika viser seg å være en dødelig kombinasjon mot bakterier som gjemmer seg i biofilm.

Kampen mot antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er på fremmarsj, og anslag tyder på at 10 millioner mennesker kan dø på verdensbasis, som en direkte følge av antibiotikaresistens, innen 2050. 

Et av våpnene bakterier har i verktøykassen sin, er å samle seg og produsere et beskyttende klebrig stoff, som danner en struktur kalt biofilm. Disse biofilmene kan dannes i kroppen vår og er spesielt skremmende når de dannes i sår. Dette er fordi det er utfordrende for antibiotika å trenge gjennom det beskyttende skallet, noe som gjør det vanskelig å drepe bakteriene som lever under disse forholdene.

Biofilm

Biofilm er et strukturert samfunn av bakterier som er festet til en overflate og til hverandre. Bakteriene er innkapslet i en egenprodusert slimaktig matriks. Bakterier foretrekker å vokse i en biofilm, da biofilmen gir bakteriene økt overlevelsesmulighet og mulighet til å bli værende i et spesielt miljø. 

Kilde: snl.no

 

Ny molekylkombinasjon gir stor effekt

Nylig fant forskere ved UiT Norges arktiske universitet en ny og effektiv angrepsvinkel mot bakterien Pseudomonas aeruginosa i biofilm, ifølge en pressemelding fra UiT. Trikset er å kombinere eksisterende materialer med nye partikler.

Doktorgradsstudent Alexandra Sousa. Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT Norges arktiske universitetVed å kombinere DNA og kolesterol var vi i stand til å lage små nanopartikler kalt miceller. Når vi la til antibiotikumet polymyksin B, som er et «siste skanse-antibiotikum», så trengte nanopartiklene dypt inn i biofilmen og drepte av bakteriene på bare to timer, sier doktorgradsstudent Alexandra Sousa.

Resultatene av studien kan bety at vi nå har en ny tilnærming til behandling av biofilmer i sår. Studien beviser også at det er mulig å aktivere det fulle potensialet til DNA-baserte partikler som en plattform for distribuering av legemidler mot biofilm.

Studien ble finansiert av Tromsø Forskningsstiftelse (TFS) og Senter for nye antibakterielle strategier (CANS) ved UiT Norges arktiske universitet.