Tekst: Anne Gerd Granås, forskningsdirektør og Anne Marie Horn, administrerende direktør, Institutt for apotekforskning AS (Apoforsk)

Kjære kollegaer i farmasien!

Så er det over og ut med Apoforsk for vår del etter over fem utfordrende, spennende og givende år. Om kort tid har vi ikke lenger Apoforsk som arbeidsplass. Grunnene er flere.

Apoforsk ble etablert i 2002 som et frittstående forskningsinstitutt heleid av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi. Formålet har vært å gjennom uavhengig forskning, dokumentasjon og i samarbeid med andre medvirke til at farmasøyter og apotek utvikler og anvender sin kompetanse til nytte for enkeltindivid og samfunn, medvirke til at apotek bidrar til rasjonell legemiddelbruk og sette søkelys på forhold som omhandler endringer i og fremtidig utvikling av apotekbransjen. Alle forskningsresultater skulle offentliggjøres. Virksomheten skulle evalueres etter fire år.

Apoforsk er en liten organisasjon med få faste ansatte lokalisert på flere steder. Hovedforskningen, med forskningsdirektøren i spissen, har hatt lokaler ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen (UiB), mens ledelse og noe forskning har ligget i Oslo. Ved hjelp av moderne teknologi og hyppige møter har vi løst disse utfordringene. Kanskje på grunn av Apoforsks midlertidige status, har det vært vanskelig å skaffe vitenskapelig personale i hele stillinger, men forskningen har vært utført av mange entusiastiske forskningsmedarbeidere i kortere eller lengre engasjementer, folk som har hatt én fot i forskning og én fot i praktisk arbeid. Dette har vært en berikelse. I tillegg har internasjonalt samarbeid og ikke minst stipendiater og master- og bachelorstudenter fra universiteter og høgskoler bidratt til å styrke organisasjonen.

Etter vel tre års drift ble NIFU STEP engasjert til å evaluere Apoforsk, og rapporten kom i juni 2006. Rapporten konkluderte med at Apoforsk som selvstendig institusjon burde opprettholdes og gjøres permanent, og at instituttet hadde fått til mye i løpet av kort tid. NIFU STEP konstaterte at en samlokalisering var nødvendig, at Apoforsk trengte flere faste forskere og at en geografisk plassering nær andre forskningsmiljøer ville være ønskelig. Etter NIFU STEPs mening pekte Bergen seg ut som det mest egnete. Apoforsks medarbeidere og styre så frem til å arbeide videre med utfordringene, men først skulle Stiftelsens styre behandle rapporten.

Stiftelsen har brukt lang tid på å bearbeide evalueringen. Et møte etter sommeren i 2006 ga meget gode tilbakemeldinger til oss. Mye var oppnådd på kort tid, og det var en erkjennelse av at Apoforsk trengte mer ressurser. Vi hadde håpet at den videre strategien for Apoforsk skulle være klar høsten 2006, men ingenting skjedde. I januar 2007 fikk Apoforsks medarbeidere vite at Stiftelsen i første rekke ønsket en permanent satsing på og styrking av Apoforsk, men at styret, mot NIFU STEPs anbefaling, ikke ønsket en samlokalisering av instituttet i Bergen. Stiftelsen hadde tvert imot startet en dialog med tanke på felles lokaler med Samfunnsfarmasi ved Farmasøytisk institutt (FI), Universitetet i Oslo. Både Apoforsks styre og medarbeidere har forholdt seg lojalt til dette. Samtalene med FI pågikk fra våren og frem til august 2007, uten resultat.

Apoforsk feiret femårsjubileum i oktober 2007 (referat i NFT nr. 11/2007). Apoforsk fikk mye anerkjennelse for forskningen, men den rette målgruppen var kanskje ikke til stede? Av de over 100 deltakerne var det få fraapotekkjedenes ledelse og nesten ingen apotekere, selv om kjedene var underrettet om arrangementet allerede i juni. Myndigheter, utdanningsinstitusjoner og fagorganisasjoner var godt representert og deltok aktivt i debatten.

I november ble det klart at Stiftelsen som ledd i utvikling av sin egen nye strategi, ønsket et annet Apoforsk enn det som var bygget opp til nå. Det skulle satses mer på utvikling og implementering i apotek enn på forskning. Bakgrunnen for kursendringen har vært vanskelig å få innsikt i. NIFU STEPs konklusjoner om en forskningsmessig styrking av Apoforsk og tilknytning til et sterkt forskningsmiljø var tilsidesatt. I tillegg ble Apoforsk anklaget for manglende kommunikasjon med apotekaktørene. I Apoforsk har vi allerede foreslått hvordan man kunne trekke apotekbransjen mer inn i planleggingen av nye studier, men kontakt med ledelsen i kjedene eller Apotekforeningen har ikke gitt mye å bygge på. Gjentatte muntlige forespørsler fra administrerende direktør til ledelsespersoner i Apotekforeningen om dialog ble ikke besvart, og Apoforsk har heller aldri blitt spurt om synspunkter i forbindelse med de ulike utredninger bransjen har foretatt om fremtidens apotek, tjenester i apotek eller liknende. Selv om Apoforsk har vært en frittstående, uavhengig institusjon, hadde det kanskje vært naturlig å bruke noe av kompetansen i slike prosesser?

Siden samlokalisering med Samfunnsfarmasi på FI ikke ble en realitet, antok Apoforsks medarbeidere at Stiftelsen ville revurdere bergensalternativet. Ledelsen ved UiB inviterte Apoforsks eiere til et samarbeid og presiserte at den ønsket å videreføre den positive relasjonen til Apoforsk, noe Stiftelsen i første omgang ikke responderte på.

Apoforsk mente at et konstruktivt samarbeid med Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB og videreutvikling av Apoforsks forskningsaktivitet der ville være en god løsning. Utredning, implementering av forskningsresultater og andre, mer konkrete oppgaver som det også er behov for, kunne legges til Oslo, og dette ble uttrykt overfor Stiftelsen.

Den til tider totale mangel på kommunikasjon fra Stiftelsens styre med Apoforsks ansatte har vært frustrerende. Apoforsk har på sin side etterlyst respons fordi det etter hvert hersket stor usikkerhet blant Apoforsks ansatte om fremtiden. I slutten av november ble det klart at Stiftelsen ikke ønsket Apoforsks medvirkning i sitt strategiarbeid. 10. januar 2008 ble det holdt en workshop hvor Stiftelsen drøftet sin kommende strategi innbefattet Apoforsks rolle med representanter fra apotekbransjen, både apotekkjeder og sykehusapotek. Verken forskningsdirektør eller administrerende direktør i Apoforsk var invitert, men styreleder i Apoforsk, Grethe Eide, var observatør. Midt i januar ble Apoforsks styre supplert med tre medlemmer fra Stiftelsens styre.

31. januar ble Stiftelsens strategi og overordnede styringsdokument for Apoforsk for 2008–2010 vedtatt av Stiftelsens styre. Apoforsk skal heretter:

  • være faglig sekretariat for Stiftelsen og operasjonalisere Stiftelsens prioriteringer
  • være kompetansesenter for studenter og apotek innenfor metodekunnskap og prosjektgjennomføring
  • stimulere til praksisrelatert FoU-virksomhet egnet til å fremme utviklingen av norsk apotekfarmasi, herunder drive slik FoU-virksomhet
  • koordinere prioriterte FoU-områder på bransjenivå
  • formidle resultater av FoU-virksomheten og medvirke til at resultatene blir anvendti apotek
  • bidra til kartlegging av apotekfarmasiens samlede FoU-virksomhet
  • etablere og drive møteplasser mellom Stiftelsen, Apoforsk, bransjen og andre

Apoforsk skal være lokalisert i Oslo. Lokalisering i Bergen av deler av Apoforsk er tids- og situasjonsbestemt, og dermed midlertidig.

I senere drøftelser mellom Stiftelsens styre og Apoforsk har det fremkommet at det gamle kravet om at alle forskningsresultater skal publiseres ikke lenger gjelder, men at det tvert imot anses som provoserende.

Stiftelsen har som eier av Apoforsk full styringsrett, og kan selvfølgelig endre vedtekter og virksomhet. Vi som har brukt over fem år på å markere Apoforsk som en frittstående forskningsinstitusjon med samarbeid og kontakter til både innenlandske og utenlandske forskningsmiljøer, tror at Stiftelsens beslutning er uklok. Å publisere forskningsresultater, både positive og negative, slik at de kan gjøres tilgjengelige for kritikk og kommentarer fra andre forskere, er en forutsetning for tillit og anerkjennelse. Dette gjelder særlig forskning i legemiddelindustrien, men bør i høyeste grad også gjelde for praksisforskning i apotek. I tillegg er det viktig å formidle resultater av forskningen overfor alle som er berørte av den, slik Apoforsk i stor grad har gjort gjennom Farmasidagene, artikler i NFT og Apotekforeningens Tidsskrift samt i internasjonale publikasjoner.

Detaljstyring fra eiers side og krav om tette relasjoner til apotekeierne, gir også vesentlige ulemper. Det kan resultere i at Apoforsk ikke lenger vil oppfattes som en uavhengig og seriøs institusjon, men som et underbruk av Apotekforeningen. Særlig tydelig blir dette når dokumentasjon av apotekenes merverdi skal prioriteres av Apoforsk i perioden 2008-2010.

Vi mener at Apoforsk hittil har arbeidet i tråd med formålet. Gjennom Apoforsks studier er det dokumentert forhold ved norsk apotekfarmasi som tidligere ikke har vært kjent. Det gjelder for eksempel apotekenes arbeid knyttet til forskrivningsfeil og reseptintervensjoner, bivirkningsrapportering og rådgivning om røykeavvenning. Det ser ut til at Apoforsk har oppnådd større tillit utenfor apotekmiljøet og i internasjonal sammenheng enn innenfor norsk apotekbransje, men vi mener å ha gjort en stor innsats for å oppnå dialog også her hjemme. Sett i perspektiv kunne vi sikkert ha lagt enda mer vekt på denne dialogen.

For tiden arbeider Apoforsk intenst på oppdrag fra Helsedirektoratet i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner med å forberede evaluering av den kommende eReseptordningen med god hjelp fra kollegaer i apotek. Apoforsk har i denne sammenheng særlig utviklet verktøy for apotek som andre ikke besitter. Vi håper at noen vil kunne benytte disse og bygge videre på arbeidet vårt i fremtiden.

De fleste av våre studier disse vel fem årene er gjennomført fordi universiteter, høgskoler, apotek og andre farmasøytiske og medisinske miljøer har vært aktive samarbeidspartnere. Dere vil vi takke! Vi vil også takke alle som i løpet av disse årene har hatt engasjementer, små stillinger, eller vært studenter og stipendiater i Apoforsk for et fantastisk samarbeid.

Når vi nå har besluttet å si opp våre stillinger, er det fordi vi er fundamentalt uenige i en del av Stiftelsens nye krav til Apoforsk og den lukkedemåte prosessen har foregått på. Vi kan ikke utføre forskning når det i utgangspunktet stilles krav om at den skal dokumentere apotekenes merverdi. Det er også mot våre prinsipper å arbeide i et forskningsinstitutt der deler av styret mener at forskningsresultater ikke skal publiseres. Disse krav er ikke forenlige med den anerkjente oppfatning av hva forskning og forskningsetikk er.

Anne Gerd Granås, forskningsdirektør og
Anne Marie Horn, administrerende direktør,
Institutt for apotekforskning AS (Apoforsk)

(Publisert i NFT nr. 4/2008 side 20–21.)