Tekst: Svein Haavik, faglig koordinator for farmasi ved Universitetet i Bergen

Bakgrunn
Sentralt i Kvalitetsreformen for norsk høyere utdanning stod ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning. Kvalitet var det overordnete mål også for internasjonaliseringen og internasjonal satsing skulle bidra til økt kvalitet i utdanning og forskning (1). Internasjonalisering/studentutveksling er derfor prioritet politikk og Statens lånekasse for utdanning har egne støtteordninger for utenlandsopphold. Det meste av «internasjonaliseringen» skjer imidlertid på studentenes egne permisser, og det er kanskje ikke alltid de beste og «riktigste» studietilbudene som blir prioritert. Klima og andre forhold ved studiestedet kan ha like stor betydning for valg av det som ofte omtales som «Beach University» (2). At utenlandsoppholdet er styrt av lærestedet har ikke vært så vanlig, selv om dette kan tenkes å gi det beste utbyttet. Det kan være særlige utfordringer omkring utveksling i profesjonstudier da disse ofte har spesialtilpassede undervisningsblokker med mer eller mindre lokale og nasjonale særpreg.

Da farmasistudiet ved UiB ble utredet i 2001–2002, ble det foreslått at galenisk farmasi skulle gjennomføres ved et utenlandsk lærested. Bakgrunnen for dette var dels at etablering av dette faget ble sett på som en betydelig nyinvestering som det ville kreve tid å etablere ved UiB. Et utenlandsopphold ville ellers være i tråd med Kvalitetsreformens intensjon om at alle studenter skal ha mulighet til et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden (2).

Spesialavtale med Lånekassen
Farmasistudiet ved UiB baserer seg dels på etablerte, hovedsakelig kjemiske og biologiske basalfag og dels på nye, spesielle emner for farmasi. Emnet galenisk farmasi / biofarmasi utgjør 20 studiepoeng, men studentene gjennomfører mer enn 100 studiepoeng i relevante basalfag som grunnlag for dette emnet. Vi vurderte studieplanene ved en rekke farmasøytiske læresteder for å se om noen hadde et emne i galenisk farmasi med omfang og nivå som kunne passe i vår studieplan. Det var imidlertid vanskelig å finne et studiested som hadde et passende etablert emne i galenisk farmasi og som samtidig var villig til å ta imot våre studenter.

Etter å ha forespurt en rekke universiteter kom vi i kontakt med det nyopprettede farmasistudiet ved University of East Anglia (UEA) i Norwich i England. I dialog med UiB utarbeidet UEA et tilbud om tre emner for våre studenter: «Pharmaceutical formulation», «Pharmaceutical technology» og «Clinical skills». Hvert av emnene hadde et omfang på 10 studiepoeng og skulle til sammen utgjøre ett semesters arbeid. Bakgrunnen for at vi ønsket et kurs i «Clinical skills» i tillegg til kursene i galenisk farmasi var dels at vi og Lånekassen forutsatte at studentene skulle ha et helt semesters opphold ved UEA. Vi antok dessuten at farmasøytens rolle i helsevesenet var mer utviklet i England enn i Norge, og ønsket derfor at studentene skulle få et praktisk orientert kurs i «pasientrettet farmasi» som kunne gi dem trening og inspirasjon til senere arbeid i norsk praksis, undervisning og forskning. Da det måtte opprettes egne emner for våre studenter, ble dette studietilbudet relativt kostbart. Ledelsen ved vårt universitet var imidlertid tilstrekkelig villig til å satse på farmasi og i 2005 ble det inngått avtale om samarbeid mellom de to universitetene for de to første kullene farmasistudenter fra UiB.

Førutenlandsoppholdet kunne realiseres måtte vi også inngå en spesialavtale med Statens lånekasse for utdanning om skolepengestøtte, organisere hensiktsmessige hybler for våre studenter og ta stilling til diverse andre utfordringer forbundet med at et helt kull skulle reise bort i fire måneder. Det viste seg å være relativt tidkrevende å ordne disse praktiske forhold for det første kullet, men de ordningene vi nå har etablert vil forhåpentligvis kunne videreføres for senere kull.

Erfaringer så langt
De første studentene gjennomførte studieopphold ved University of East Anglia høsten 2006. Vårt inntrykk er at studentene opplevde dette som et interessant og inspirerende opphold. Undervisningen var god og relevant og som merverdi i forhold til å ha tatt kursene i Norge fikk studentene oppleve annen farmasøytisk praksis, andre lærere, andre undervisningsmetoder samt erfaring i å arbeide på engelsk. De utenomfaglige erfaringene ved oppholdet synes også å ha vært positive, selv om UEA på ingen måte er et typisk «Beach University» (se artikkel til høyre der to av studentene beskriver sine erfaringer).

Våre samarbeidspartnere ved UEA var meget fornøyde med studentenes faglige prestasjoner og deres adferd ellers. Det eneste som ble påpekt var at studentene hadde en noe mindre formell omgangstone med lærerstaben enn det som var vanlig i England. Staben tok imidlertid dette pent og studentene lærte seg raskt riktig kleskode m.v. Vår foreløpige konklusjon er derfor at samarbeidet med UEA har vært en riktig investering og vi er glade for at vår universitetsledelse var villig til å satse på dette. Håpet er at fremtiden skal vise at dette virkelig har vært en god investering for norsk farmasi.

«Styrt internasjonalisering»
Samarbeidet med UEA er et eksempel på «styrt internasjonalisering» i et profesjonsstudium. Erfaringene viser at det er ressurskrevende å få dette til, men utbyttet synes å ha har vært godt. Vi vurderer nå hvordan vi kan videreutvikle samarbeidet mellom de nyopprettede farmasistudiene ved UEA og UiB. Hvorvidt vi vil videreføre samarbeidet omkring galenisk farmasi eller andre farmasøytiske områder avhenger også av øvrige strategiske vurderinger internt ved UiB og ikke minst av mulighetene for nasjonalt samarbeid omkring farmasi i Norge.

Referanser

  1. St. meld nr. 27 (2000-2001). Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
  2. Myking I.: Tøffare tider for Beach University? Forskerforum 2007 nr. 1, 1.
  3. Haavik S, Hundal Ø.: Farmasistudiet ved UiB – et tiltak for å styrke norsk farmasi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2004 nr. 3, 7–8.

(Publisert i NFT nr. 4/2007 side 13–14.)